I dag var det godt å stå opp, og kjenne at hodepinen fra i går var borte. Ja, for i går hadde jeg ikke noen god dag. Jeg våknet i går med hodepine, og har erfaring med at hvis jeg våkner med den, så er dagen ”ødelagt”. Gårdagen var intet unntak. Allikevel, selv om det alltid er slik, så går jeg der og er optimist og håper at det kanskje går over utover dagen.

I går hadde jeg grunn til å være optimist, for jeg skulle til fysioterapauten og øynet da et håp om bedring. Vel, det ble det ikke. Så etter og ha ”vaset” rundt her, sløv og smertefull, måtte jeg bare finne senga.

Men så er jeg av typen som ikke klarer å ligge så lenge i ro. Ingenting er godt på slike dager. Vondt er det om jeg rører meg, og bedre blir det ikke når jeg ligger i ro. Så etter to timer til sengs var det bare å komme seg opp igjen. Resten av kvelden satt jeg og hanglet foran tv, og prøvde å følge med :-)

To slike dager nesten etter hverandre er ikke godt. Mandagen var også en slik dag. Slike ”hodepinedager”, prøves alle de gode rådene man har fått servert oppigjennom tiden uten hell. Men som sagt, våkner jeg med hodepine, virker ingenting. Selv ikke medikamentene jeg har fått hos legen. Kommer hodepinen snikene i løpet av dagen, så klarer jeg alltid å stoppe den. Før jeg begynte å bruke Inigran, hadde jeg mange slike ”hodepinedager”. Men siden i vår, har jeg bare hatt 3! Og to av dem nå siste uke :-(

Så i dag blir en god dag, og jeg skal få gjort alt det jeg skulle gjort i går :-)