eugenie.no

Noen dager fungerer alt bare så veldig bra, noe som gjør meg fornøyd og gir meg en god følelse. Det er Jarek jeg tenker på nå.

Kvart over ni i dag tidlig ble hundene satt i bilen og vi kjørte til Svolvær. Man finner det meste på Leknes, men noen ganger er det fint å dra til Svolvær å få litt ny inspirasjon.

Det tar litt i underkant av en time å kjøre, så da vi nærmet oss, stoppet vi så Jarek og Atena fikk luftet seg godt. Jarek er av den typen som ofte må tisse, derfor lufter jeg heller en gang for mye enn en for lite.

Første stopp var dyrebutikken. Der lot jeg Jarek sitte i bilen å holde Atena med selskap, mens jeg var inne og kjøpte det jeg skulle ha. Da jeg kom ut ville han undersøke hva jeg hadde i posen, men ble visst litt skuffet, for jeg hadde bare kjøpt til hamstrene denne gang. Jeg minnet han på alle griseørene vi har hjemme, så da var det greit :-)

På Amfi-sentret fikk han være med, og der jobbet han veldig bra. Det var ikke så mye folk da vi kom dit, men det strømmet på etter hvert. Jarek beholdt roen hele tiden, og var kjempeflink. Mens jeg kikket på, og prøvde klær, lå han bare og så på meg, og ventet på nye oppgaver.

Etter et par timer shopping hadde vi behov for en pause, og Jarek synes det var godt å hvile mens vi spiste lunsj. For mitt vedkommende bestod den av pommes frites og milkeshake. Jeg bare elsker milkeshake, noe man ikke får kjøpt verken i Stamsund eller på Leknes. Derfor MÅ jeg bare ha det når vi er i Svolvær.

Etter pausen, fikk Jarek gå ut å tisse før handleturen fortsatte.

Så kjørte vi rulletrapp!!
Han har gjort det før, og det har gått bra, men så fikk han det for seg at rulletrapper var skumle greier som han overhodet ikke skulle i. Ikke så rart heller, for de gangene vi har gjort det, var på Gardermoen med mye stress og mas. Men i dag fikk jeg lyst å prøve, siden han var så rolig og selvsikker.

Da vi nærmet oss trappa syntes han det var skummelt, og strittet i mot. Jeg var bestemt på at dette skule vi gjøre, så jeg tok frem en godbit og viste han i det jeg gikk på og ”dro han etter meg” så han ikke hadde noe valg. (noen ganger må man bare gjøre ting selv om man ikke har så lyst) Da vi nærmet oss toppen løftet jeg han av, for sikkerhets skyld, og gjett hvem som var kjempestolt og glad! Han danset rundt meg og var tydelig stolt over å ha mestret noe. Han fikk masse ros og godbiter før han ristet seg og vi gikk videre som om ikke noe hadde skjedd.

Resten av handleturen gikk kjempebra. Jarek var fortsatt rolig til tross mye folk og nye opplevelser. Det gir en sånn god følelse når han følger med og liksom ikke vet hva godt han skal gjøre. Som om han sier ”jeg gjør alt du ber meg om mamma, og bare for deg”.

Endelig var handleturen over, og det var godt å komme ut til Atena som hadde ligget i bilen hele tiden. Hjemme hadde han det travelt med luftingen, for det var langt over mattid.

I ettermiddag har han bare ligget strak ut, og vi er fornøyde begge to.