Da jeg vokste opp og fikk penger for å kjøpe meg noe godt, var det ikke snakk om å kjøpe smågodt i løs vekt. Den gang betalte man pr. stk. og vi fikk mye for pengene. Vi kunne godt få 10 drops for 1 krone, og hva får man i dag for samme sum?
Jaja, men det tror jeg ikke vi skal gå inn på nå.
Alle har vi vel våre favoritter. Det første jeg kan huske som min favoritt er skumputer, hvite og rosa. De finnes visst enda, men de har endret både smak og konsistens til min store skuffelse.
Senere la jeg min elsk på ”salte bjørner”, de i de røde og hvite eskene. Også de endret seg med årene. De var saltere på smak til å begynne med, og etter hvert ble eskene mindre. De finnes fremdeles, men er ikke så gode :-)
Kan også nevne:
* Saltpastiller – den med stupedama!
* Bringebærdrops
* Kongen av Danmark
* ”Flytende drops”. Noe guffe på tube, som smakte aldeles nydelig. Den var visst bare noen år på markedet rundt 1983-84.
* Skumbiler – de fantes enkeltvis da jeg var lita.
* Store gelé-smokker
* Bruspulver og ”svarte klubber”
* Store sjokolademus
Hva husker du fra din barndom, og synes du det smaker like godt fremdeles?
…hvis det enda finnes…
Apropos om det finnes…
Foreldrene mine kjøpte ”flaggdrops” og ”sjokoladepadder” da de var små, og det skulle jeg gjerne ha smakt.
Innlegg
Flytende drops var så fullt av e stoffer og så giftig sa de voksne at det var forklaringen på at det forsvant. Jeg husker det også. Kjempe godt. tviler litt på at jeg ville likt det i dag.
Ellers har en del av favorittsjokoladene mine blitt borte.
En het Lilla pause
Men dette var i tenåra så gjelder kanskje ikke.
Bruspulver og karameller er noe av det første jeg husker.
28. mars 2007 @ 22:19
Jo visst gjelder det vi kjøpte i tenårene også :-)
Når du nevner tenårene, kjøpte jeg en sjokolade som heter Realex, eller hvordan det nå skrives. Den var i forskjellige farger, og det var den lilla jeg likte best.
Forbauser meg ikke om det var e-stoffene som fjernet ”flytende drops” for alt ble jo etter hvert farlig. Da jeg vokste opp, fantes det ikke et eneste godteri som var farget blått, mens nå finnes det massevis. Husker da de begynte å bruke blåfargen for ikke så alt for mange år siden, da var liksom alt i smågodt-hylla farget blått. (og man ble blå i kjeften av det) :-)
29. mars 2007 @ 11:20
relax var broren til pause. de var samme sjanger. lilla relax var god den også. hvor ble det av dem?
Ellers husker jeg da new energy kom, for det var stas. Nå liker jg den ikke. Finnes den forresten fortsatt?
Husker også da riskubbene og peanøttkubbene kom. De var gode, men så harde å spise.
Knott var også stas. finnes Knott?
29. mars 2007 @ 15:21
Ja, knott finnes. Ikke så alt for mange måneder siden jeg så dem i butikken sist. Har smakt dem også for ikke så lenge siden, men kan ikke huske hvor.
“New energy” er jeg litt usikker på… Tror det var i fjor, eller forfjor at widerøe drev og solgte dem for 5,-, men det var den gule varianten. (fantes som gul og rød) Mistenker at de solgte dem så billig for å få dem bort fra markedet, for jeg har ikke sett dem på lenge.
Kom til å tenke på en gang jeg spiste meg skikkelig kvalm på Bounty :-) En gikk greit, men da jeg hadde spist nr. 2 så fikk jeg virkelig nok på en stund, og har ikke spist det siden den gang… og det er over 15 år siden :-)
29. mars 2007 @ 15:34
bounty er virkelig godt, men så er den mektig også! Jeg pleier å si at det er en grunn til at den ikke er så stor…..
30. mars 2007 @ 00:36
Det første jeg tenkte på når jeg så dette, var RELAX. Hvor ble den av? Og hvilken smak var det egentlig den fantes i? Så jo aldri farger jeg… Men de var kule, og jeg har aldri funnet noe sånt igjen.
Og så var det Miami vaice tyggis. Med sånn kult klistremerke. Ellers husker jeg også den tiden man skulle stå å peke og si en av den og to av den… osv… og så legg tilbake en av den…
Nå er forresten BOKSTAVKJEKSEN kommet tilbake. Og den er jo litt kul da.
30. mars 2007 @ 21:51
Satt og lekte meg med bokstavkjeks i går, og jeg ble storfornøyd da pakken hadde nok ”E”-er til at jeg fikk skrevet navnet mitt. Det fikk jeg aldri før :-) Så i går spiste jeg ”eugenie.no”. Måtte bite over i ”I” for å lage punktum. Synes de smaker bedre nå enn før, men det var mer i posen den gang. Nå er de i esker, hvor det ligger en pose inni og opptar mye plass.
Du kommer med mange gode minner Diana. Husker meget godt den tiden hvor vi stod og handlet over disk, og ofte spurte ”hvor mye har jeg kjøpt for nå?”
Miami vaice tyggis kjøpte vi mest for klistremerkene. En gang kjøpte jeg og ei venninne mange, bare for å se om vi fikk noen nye klistremerker. Og du verden så skuffet vi ble da vi ikke fikk noen nye, men bare de vi hadde fra før. Vi åpnet alle på en gang for å se inni. :-)
Husker også vi pleide å kjøpe ”saft-poser”. Det var leskedrikk på avlange gjennomsiktige poser. Det var før jeg begynte på skolen, så det er lenge siden. Vi stakk et lite hull i det ene hjørnet og gikk og pattet på dem ganske lenge.
30. mars 2007 @ 22:15
Da jeg var liten,for nesten en mans alder siden, kjøpte vi Smørbukk karameller for 1 øre stykket. det samme for lakris karameller. Den gangen på midten av 60 tallet kostet krone isen 1 krone. Det gikk mye i Fox (gul) og Nox (svart-lakris). Donald Duck kostet 25 øre. Spiste også mye Gull fisk.Da var det å kjøpe melk i glass flasker. Poser med bruspulver til 25 øre. Klubbe kjerlighetene hadde mange farger og kostet 10 øre stykket. Lå på rikshospitalet i 68, da brukte vi bokstav kjeks til å lære å lese med.
30. mars 2007 @ 22:58
Dette har jo blitt kjempe morsomt!
Bokstavkjeks var urettferdig syntes jeg. Jeg ville ha punktbokstaver. ;-)
Ja, husker godt de typiske kioskene. Vi var på camping og stortsett alle campingplasser hadde kiosk. Yndet sted for oss ungene å henge rundt.
Is var det også mye av. Husker en saftis som var mulig å dele i to. Den hadde to pinner såvidt jeg kan huske. en colasmak og en med noe annet. kan det ha vært appelsin?
31. mars 2007 @ 00:22
Svein: Bokstavkjeks fikk jeg også på rikshospitalet, men ikke for å lære meg å lese. Det var det jeg fikk etter operasjonene, før jeg fikk ordentlig mat.
Tone: Den saft-isen med to pinner husker jeg også, men husker den bare fra Sverige. Cola var det jeg pleide å kjøpe, mulig den andre var appelsin eller sitron…
31. mars 2007 @ 19:38
Jeg pleide også å få bokstavkjeks på rikshospitalet etter operasjoner, selv om jeg var liten den gang, så er vel det med bokstavkjeksen det jeg husker best fra de gangene jeg var innlagt der. Jeg pleide også å lete etter bokstaver til hele navnet mitt, men det gikk ikke.. fant heller ikke nokk E til å få fulført navnet. Jeg husker en saftis jeg også, som også hadde to pinner, men som ikke var slik dere andre beskriver, den jeg husker hadde fire forskjllige smaker og farger i en is. Huser også de der pusjup klubbene. De var jeg helt gærn etter da jeg var liten. Å så de der apelsin sjokoladen som var formet som en stor appelsin å så kakket du den hardt i borde eller slapp den i gulvet (selvsagt med embalasje) så delte den seg i båter. Å de savner jeg så veldig.
2. april 2007 @ 13:56
Merete: hva er pushup-klubber? De kan jeg ikke huske, så beskriv!!
2. april 2007 @ 14:02
Det er klubber som er avlange i ulike smaker og farger. De er i en hard avlang plast forpakning (på form med lypsyl) så måtte man dytte klubba opp fra undersiden. De hadde en tropp på toppen i samme farge som klubba var.
2. april 2007 @ 14:12
Ja!! Nå husker jeg dem… Det fikk meg til å tenke på drops-smykkene jeg kjøpte en del av da jeg var lita. De var ikke så gode akkurat, men morsomt å tygge av et og et drops.
kom også til å tenke på Love-hearts. De var populære en stund, for det stod så mange fine tekster på dem. Jeg vet de finnes fremdeles :-)
2. april 2007 @ 14:18
mange morsomme minner her. ;-)
Bokstavkjeks husker jeg også. Det var stas. Fordelen med et kort navn, er at man finner nok bokstaver. ;-)
8. april 2007 @ 00:57
Tone: Du nevnte i en kommentar lengre opp (#9) at du synes bokstavkjeks var urettferdig for du ville ha punktskrift. Har tenkt litt på det, og lurer litt på hvordan du skulle få bokstavene til å henge sammen :-) Samtidig som jeg tenker at drops må da være fint som punktskrift, bare man har nok mange drops og får dem til å ligge i ro…
8. april 2007 @ 01:06
tja jo ja, hvis man får runde nok drops på snor, kan man vel binde dem sammen…. hm…
8. april 2007 @ 01:45
Hei hei, jeg tar utfordringen din ;-)
Selv som liten likte jeg best sjokolade, og mange av barndommens favoritter eksisterer ennå. Av andre ting likte jeg beste salte eller sure ting, som f.eks hockeypulver.
Husker du forresten tubene med tyggegummi?
25. februar 2008 @ 21:23
Ja visst husker jeg tyggegummi på tupe. De finnes visst enda tror jeg. Husker de var med cola og bringebær/jordbær.
Hockeypulver husker jeg også veldig godt. Særlig første gang jeg åpnet en sånn, og plutselig satt med alt pulveret i fanget.
26. februar 2008 @ 10:31
Krembanan. Den har ikke Hjorthen kjøpt til Flopsy enda, såvidt jeg vet. Søt og god, og passe stor. og omtrent den eneste som ikke er pakket i plast nå for tiden. Min favorittsjokolade! Men så er jo jeg norges yngste kremtopp-fan også da…
29. februar 2008 @ 23:43
Krembanan… skal tro om det er den samme som far min er så glad i og jeg alltid har hørt omtalt som banansjokolade…
Er det den som er formet som en banan, men flat under, og er pakket i gult ”sølvpapir”?
Er litt lei av at alt skal pakkes i plast nå for tiden og liksom være så lett å åpne.
Kvikklunsjen ble ikke den samme etter at også den ble pakket i plast!
1. mars 2008 @ 11:33
Jeg ble sittende her å lese den ene favoritten etter den andre, da jeg leste nedover komentarene. Jeg husker en av mine favoritter var et pulver som bruset og smalt på tungen. Det var også en tynn langete sukkerstang (med noe av den samme smaken som dropsperlebånd) med i samme pakken som bruse/smelle pulveret. Huske ikke hva det heter, men var utrolig godt. Vet ikke om det finnes lengre. Har ikke sett det på lenge i alle fall.
Noen som husker det? Var i papirpose me to rom. Et rom for sukkerstang, og et for pulveret.
31. mars 2008 @ 23:23
Mallo: Vet det er veldig lenge siden du kommenterte, så du er vel “over alle hauger nå”, og leser kanskje ikke dette. Men, siden dette er en ”tidløs post”, kan den fortsatt kommenteres.
Vel, jeg måtte bare innom for å si at det du forteller om, finnes fremdeles. Det er lenge siden jeg også har sett dem, inntil i dag, da mamma kjøpte sånne til barnebarna. De heter “buble dip” og pakken er rød og oransje med gule bokstaver. Det er tre rom i dem, et til sukkerstanga og 2 rom til pulveret som visstnok skal smake appelsin og jordbær. Det var utrolig lite pulver i pakken synes jeg, men da vi var små, var jo liksom alt mye større!
15. mai 2008 @ 15:50
Jeg husker så vidt at jeg spiste noen hvite flasker blant smågodtet.. det var “gummigodteri” og smaken var helt fantastisk. Noen fler som husker disse?
21. august 2008 @ 00:45
Hei
Er det finnes bruspulver tro, hvem produserte det?
Mvh
Alto
8. november 2008 @ 18:38
Hei
Svein (innlegg nr 8) skriver at Smørbukkarameller kostet 1 øre stykket da han var liten, en mannsalder siden. Kan det ha vært i begynnelsen av 1950-årene. Skulle veldig gjerne visst hva karamellene kostet da. mener også det var 1 øre stykket. Gode minner!!
30. januar 2009 @ 20:05
Hei sann!Jeg ser at Ingri lurer på om jeg er født på 50 tallet, svaret er nei. Jeg er født i 61. Ser Mallo etterlyser pulver som smeller og bruser når det kommer på tungen. Så det i bruk på flyplassen i Bodø søndag 25 januar. Da var det en familie med 3 barn som skulle reise med fly til Oslo, de hadde sånne røde o hvite poser med tegning av posen, pulver og stang på. Jeg vet ikke hvor man får tak i det.
31. januar 2009 @ 12:48
Ti drops for en krone fikk vi nok, men ikke glem at en krone den gangen var mye penger, så verdien kan nok overføres til prisene i dag. Ti øre dropsa var dyrt husker jeg. Jeg husker noe som het rustkuler, de var kjempegode. Og noe som het gråstein, det var en slags pepperdrops som var kjempesterke. Jeg husker når det åpnet en butikk i barndomsbyen som solgte smågodt i løs vekt, det var første gangen jeg opplevde å putte smågodtet oppi kremmerhuset selv!Kjempeopplevelse!Husker også noe som het polkagriser, stripete peppermyntedrops som også var kjempegode. Tror de kanskje finnes i dag også.
14. april 2010 @ 17:52