Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.
Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko-ko.

Vel, det var ikke akkurat på stien jeg gikk og det var heller ikke fra lien det gol ko-ko. Jeg gikk langs veien i byggefeltet og luftet Atena så hun skulle få seg en liten runde og gjøken gol fra et sted inne blant trærne. Trodde først ikke mine egne ører, for det er mange år siden jeg hørte en gjøk sist. Jeg var sikker på at jeg hadde mistet de dype tonene og ikke kunne høre dem lengre. For jeg har mange ganger stått som et spørsmålstegn og ikke hørt noen verdens ting når andre har hørt den.

Er det noe jeg er redd for å miste, så er det hørselen. Jeg fikk derfor tatt en hørselstest i fjor høst, og den viste at jeg hadde litt problemer med noen av de dypeste tonene. Men som han sa, mannen som tok undersøkelsen, at jeg har god hørsel og trenger ikke bekymre meg. De tonene jeg ikke hørte, har ingen betydning i det daglige, og jeg hadde ingen problemer med å høre hvor lydene kom fra.

Det var ikke bare gjøken som gol i dag, men det var utrolig mye fuglesang rundt omkring. Etter ei uke med kaldt og hustrig vær, klarnet det opp i går, men i dag først fikk vi temperatur som var fin og være ute i. Det var tydelig at det var flere enn meg, Jarek og Atena som var fornøyd med finværet. Fuglene sang, gjøken gol, og folk holdt på ute i hagene sine. Etter hvert kom lyden av plenklippere, og lukten av nyklipt gress kom sivende. Jeg snuste og trakk inn i lange drag. Var glad over å ha hørt gjøken igjen, og glad for at det snart er sommer.

La meg derfor fulføre der jeg begynte… :-)

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.
Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, ko-ko ko-ko ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, ko-ko ko-ko ko-ko

Jeg spurte den hvor mange, hvor mange år ennå.
Den svarte meg med lange sørgmodige ko-ko.
Ko-ko, ko-ko…………………..

Jeg spurte om dens make og om dens eget bo.
Den satt der oppå grenen og kikket ned og lo:
Ko-ko, ko-ko…………………..

“Vi bygger ikke rede, vi har ei hjem vi to.
Fru Spurv er mor til barna, vi galer kun ko-ko.”
Ko-ko, ko-ko…………………..