I går kom jeg hjem fra 5 dagers ettertrening på Evenes. Det er førerhundklubben ”Foran” som står som arrangør. Førerhundklubben ”Foran” er for førerhundbrukere i Nord-Norge. Kurset ble avholdt på Evenes Kurs- og Treningssenter, som ligger i Bogen i Ofoten. Sentret tilhører Norges Blindeforbund og er et av to rehabiliteringssenter for synshemmede.

Dessverre har de enda ikke fått trådløst nett på sentret, så jeg fikk ikke skrive blogg underveis. Derfor kommer det heller nå som ei ”dagbok” i et langt innlegg. Hadde tilgang til nett da vi var i Narvik på bytrening, for da holdt vi til på Peppe’s som har gratis nett. Det ble ikke mye tid til nettsurfing mens vi ventet på tur, så jeg fikk bare så vidt sjekket mailen min…

Søndag 24. juni
Dette var oppmøte dagen. Dessverre er det ikke bare bare og komme seg til Evenes, og særlig ikke med fly. Fra Bodø og Tromsø, var det bare en avgang denne dagen og det er begrenset med hvor mange førerhunder som får være med hvert fly. En av deltakerne fra Finnmark måtte komme to dager tidligere for i det hele tatt å få plass på flyet, mens de to siste deltakerne kom ikke før mandags morgen.

Det var kursåpning og presentasjon, og gjennomgang av programmet for uka.

Mandag 25. juni
Vi ble delt inn i to grupper. Den ene gruppa holdt til ved sentret, og trente lydighet og hinderbane. Den andre gruppa (som jeg var på) gikk en landeveistur. Det er ikke så mange sideveier i området, så for å få litt trening ut av turen, og ikke bare gå langs venstre kant, byttet vi om å gå først. På denne måten fikk vi trent på å passere hverandre, samtidig som det var trening for hundene å bli passert uten å bry seg om den som går forbi. For de hundene som alltid vil gå først, var dette en kjempefin trening.
Etterpå gikk vi i skogsløypa, hvor to og to hunder fikk løpe løs. På denne måten fikk vi trent innkalling, og de brukerne som fremdeles gikk med hundene i sele, fikk også fin trening i og med at hundene deres ble litt ukonsentrerte med løse hunder i nærheten. Vi byttet på å ha løse hunder, sånn at alle fikk trent på det samme. I skogsløypa var vi ikke lengre enn nødvendig, for der var bra mange flygende vesen som bet noe voldsomt :-)

Etter lunsj byttet gruppene plass, og vi trente ved sentret. Hinderbanen var ganske vanskelig for hundene, med massevis av hinder som stod ganske nær hverandre. Trenerne hadde brukt kreativiteten, for midt i hinderbanen stod et toalett, som ganske mange hunder synes var litt skummelt og rart. Toaletter står jo ikke rundt omkring utendørs, men inne på små rom :-)

Mandags ettermiddag hadde vi besøk av veterinær som undersøkte hundene, hvor brukere fikk tatt den årlige kontrollen vi er pålagt fra Rikstrygdeverket, nå NAV. For de som ikke var hos veterinæren, trente vi inn og utstigning av buss. Vi hadde bare sentrets minibuss tilgjengelig, men jeg fikk mange gode tips. Jarek har det alltid travelt når vi skal inn og ut av den bussen, så tipsene jeg fikk, var veldig nyttige.

Tirsdag 26. juni
I dag dro en gruppe til Narvik mens en gruppe ble igjen på sentret og trente hinderbane, lydighet og en del andre moment-øvelser. Jeg var med til byen, for jeg synes det er morsomt å gå i by, og føler jeg har mer utbytte av by-treningen selv om jeg ikke går i by til vanlig. Jarek er typen som gjerne vil ”involvere” seg i omgivelsene og er nysgjerrig på ting, så i byen må han virkelig skjerpe seg. Jeg gikk en runde med skjerm (bind for øynene / blindfold). Siden jeg har en liten synsrest, synes jeg det er morsomt å se hvordan Jarek jobber når jeg ikke ser noen verdens ting. Selv om man ser lite, er det allikevel lett for at man ubevisst styrer hunden, eller påvirker det den egentlig har tenkt å gjøre. Jarek jobbet kjempefint! Han førte meg trygt utenom hindringer og stoppet perfekt på alle fortauskanter. Det som er vanskeligst er å oppdage dersom hunden endrer litt på retningen. Oppdager man ikke det, er det veldig lett å gå feil :-)

Tirsdags ettermiddag hadde vi mer trening ved sentret. Her hadde vi innkalling av hunder, mens det lå mat på bakken. De skjønner godt når det er trening, så Jarek var nesten redd for å nærme seg maten. Vi gjorde det litt vanskeligere ved at vi stod like ved siden av maten, og at hunden skulle bry seg om oss og ikke maten så lå rett ved beina våre. Da jeg trente, hadde jeg maten rett på min venstre side. Trodde da Jarek ville få brødskiven rett foran sine føtter da han kom til meg, men han plasserte rumpa si midt på brødskiven :-) (etterpå vasket han baken sin for smuler)

Onsdag 27. juni
En gruppe ble ved sentret, og en gruppe dro til Harstad. I Harstad delte vi oss i to mindre grupper hvor jeg var med i den som dro opp i et byggefelt og gikk landevei, mens en gruppe dro rett til byen. På landevei skal hunden holde venstre kant og når det kommer sideveier skal hunden gå litt inn i krysset og stoppe. Hunden skal ikke gå videre før den får beskjed om vi skal fortsette rett frem eller ta til venstre i krysset. Også i dag prøvde jeg meg en runde med bind for øynene. Et par kryss var litt vanskelige fordi krysset var så bredt og skrådde sakte inn i sideveien. Her ville Jarek gå forbi, og vi ble stoppet og tok det et par ganger før han gikk langt nok inn i krysset og stoppet.
Til lunsj dro vi ned til byen og trente sammen med den andre gruppa. Det var mye folk i byen pga. festspillene.

Onsdags ettermiddag var vi 7 brukere og 3 trenere som dro til Harstad/Narvik Lufthavn Evenes og trente. Heldigvis var det en stille tid på flyplassen, noe som gjorde at vi fikk trene i ro og mak. Et par av brukerne hadde aldri gått med hunden i ”propelldører”, og fikk prøvd dette. De fikk seg en aha-opplevelse, og erfarte at det går fint å gå med førerhund igjennom slike dører, selv om mange mener at det er umulig. Inne på flyplassen var det nesten ikke folk, så derfor fikk vi trent i labyrinten foran sikkerhetskontrollen. Vi fikk også lov å gå igjennom sikkerhetskontrollen og trent litt på det. For meg er det mest praktisk at jeg går igjennom først, mens jeg lar Jarek sitte igjen. Så roper jeg på han når jeg er kommet helt igjennom. På førerhundene piper det, siden det er metall i bøylen. Vi hadde en kjempefin treningsøkt, og at vi fikk trent i sikkerhetskontrollen var vi veldig fornøyd med, da flere av oss reiser ganske ofte.

Torsdag 28. juni
Vi gjorde det samme som på tirsdag. Ei gruppe til Narvik og ei ved sentret. Jeg gikk ikke så veldig mye i dag, fordi jeg hadde fått et vepsestikk på ankelen og hadde dermed en fot som nesten var dobbelt så stor som den andre. Jeg aner ikke når jeg har blitt stukket, for jeg har ikke merket noe til det før jeg begynte å hovne opp. Jeg ble med til Narvik tilfelle jeg måtte ta meg en tur til legevakta. Heldigvis trengte jeg ikke det, men jeg var på apoteket og kjøpte allergitabletter fordi det klødde voldsomt. Men det å gå på apoteket, var en fin treningstur. :-) Vi kjørte rulletrapp og trente Jarek på å ta det med ro inne på kjøpesentret.

Torsdags ettermiddag avholdt førerhundklubben sitt årsmøte. Vi holdt på i vel 3 timer og hadde noen fine diskusjoner. Ellers behandlet vi vanlige årsmøtesaker som årsmelding, budsjett, regnskap og valg. Jeg ble gjenvalgt som leder for et år, og resten av styret er heldigvis det samme som inneværende år.

Fredag 29. juni
Alle brukerne møtte opp utenfor sentret mens hjelpetrenerne lagde korridorene inne på sentret om til en hinderbane, med alt mulig rart. Sentret har mange korridorer og dører, så der var nok å trene på. Må si trenerne har brukt kreativiteten sin her også. De hadde brukt alt mulig; stoler, mat på gulvet og diverse utstyr fra trimrommet. I tillegg løp en av trenerne rundt og ”plagde” brukerne og var virkelig et forstyrrende moment. Løp rundt og brølte, ville klappe hunden, stilte mange rare og dumme spørsmål (bare på kødd) og klarte jobben med å være forstyrrende veldig fint. :-) I en koridor, hadde de plassert en utstoppet oter, og den var det mange hunder som hadde lyst å gå bort å snuse på. Jarek blåste seg opp og hadde egentlig lyst til å bjeffe på den, men ombestemte seg heldigvis.
I en annen korridor hadde de plassert et huskestativ med to husker. Et par hunder hadde mest lyst å gå mellom huskene og dra brukerne inn i et virrvarr av husker og tau, men her gikk heldigvis Jarek rundt, til tross for at der var liten plass.

Fredags ettermiddag var det hjemreise. Jeg var hjemme ved ti-tiden og var kjempetrøtt. Ikke så sliten etter uka, men dyrisk trøtt av allergitablettene jeg har spist de siste par dagene. For meg er allergitabletter nesten å regne som sovetabletter :-)

Det har vært noen kjempefine dager, og jeg og Jarek gleder oss allerede til neste år!