I dag er det 5 år siden jeg reiste nedover til førerhundskolen og traff Jarek. Samtreningskurset begynte mandag 5. august 2002, men jeg reiste nedover til Oslo søndags ettermiddag (4. august)
Da kom jeg nedover og traff en syk Jarek, som ikke kunne begynne treningen samtidig som de andre. Mens de andre kursdeltakerne fikk hundene og startet treningen, var jeg mye i kennelen sammen med Jarek, som hadde en voldsom mage/tarm-betennelse og måtte holde seg mye i ro. Men på den måten fikk vi en spesiell kontakt, og fulgte kurset på lik linje med de andre fra torsdagen…
Det var spennende og samtidig ”tøft” å få ny førerhund. Jarek var en helt annen type enn Atena. Personligheten var veldig forskjellig, Jarek er mye større enn Atena, så det var noe helt annet å gå med han i selen. Det var tungt og hvite at Atena ikke skulle være førerhunden min mer, og de første 2 årene jeg hadde Jarek måtte jeg jobbe mye med trekket hans i selen. Han var ivrig og hadde for hardt trekk. Selv om det tok lang tid og var mye jobbing, roet han seg ned og er veldig god å gå med.
Tiden går utrolig fort. Rart å tenke på at det allerede har gått 5 år, og at jeg på formiddagen den 4. august 2002 ikke visste hvem Jarek var, men hadde bare hørt om han. Samtidig litt ”skremmende” for til høsten blir han 7 år, og at han om vel 3 år blir 10, og at jeg da må begynne å tenke på ny hund.
Men, slike tanker legger jeg til side i dag, og så skal vi heller markere at vi har 5-årsjubileum, Jarek og jeg. Tross noe motgang, har det vært 5 fine år!
Innlegg
Hei :)
Gratulerer med 5 års ekvipasjedag! :)
Jeg og mamma har vært sammen i 3 år og 3 måneder.
Jeg ser att du har badet og koset deg mye i sommer Jarek, nokk mer enn jeg. Mamma sier hun skjelden finner en plass som egner seg, men litt har det nu blidd på meg også.
Håper Atena også har det bra :)
Hilsen Betsy
5. august 2007 @ 21:07
Tusen takk, Betsy. Ja tiden har virkelig gått fort. Synes fortsatt ikke det er så lenge siden jeg fikk Atena, og det var i 1994, så tiden flyr. Apropos Atena, går det bra med henne. Hun var litt stiv og støl etter svømmeturen hun hadde sist hundene var og badet, men nå er hun i full vigør igjen. Neimen ikke mye som stopper den jenta der… Hun overrasker stadig.
Forstår godt at det ikke er lett å finne passende badeplass til hund når man bor i by. Her i Lofoten har vi jo vann på alle kanter, så å finne en plass går ganske greit :-)
Sommeren er enda ikke over, så det kan komme flere finværsdager, og kanskje mer bading.
5. august 2007 @ 22:41
Her bor vi jo også nært vannet, men er det fint nok vær til at det er badevær, er det også fullt av folk på strendene og da er badende hunder ikke spesielt populært.
6. august 2007 @ 21:50
Nei, strender bør en holde seg unna, og finne steder hvor det bare er mulig for hunder å bade. Kjenner jeg Doffen rett, så vil vel han helst sitte å se på, mens dere bader :-)
6. august 2007 @ 23:08