To blinde menn var på vei med Bastø fosenferga fra Horten til Moss. Under hele turen pratet de livlig sammen.

Så falt det seg slik at også en ung, pen dame var med båten. Hun var av den selvsikre, innbilske typen som nærmest tok det som en selvfølge at menn la merke til henne. Hun la raskt merke til de to mennene hun visste naturligvis ikke at de var blinde. De to så friske og kjekke ut, dette gjorde at kvinnen reiste seg fra plassen sin og gikk bortover mot de to blinde.

Hva hun hadde ventet seg er litt uklart plystring og lange blikk antagelig. Men de to, som selvsagt ikke så dama, reagerte ikke. Dette gjorde henne så sint og såret at hun snudde om og gikk tilbake, altså forbi de to for annen gang. Ingen reaksjon.

Hun var nå blitt så provosert at hun tredje gang vrengte av seg genser og BH og vrikket og vred seg helt opp i ansiktet på de to som nok la merke til at noen gikk forbi dem, men heller ikke mer.

Da var imidlertid kvinnen blitt så sint på grunn av de to mennenes ignoranse, at hun skam å si tok av seg nedentil også, slik at det eneste hun nå var ikledd var skoene.

Hun gikk forbi den ene av de blinde, og stakk underkroppen helt opp i ansiktet på ham.
Da kom imidlertid reaksjonen, han reiste seg.
“Hvorfor gjør du det?” spurte den andre blinde som fortsatt satt.
“Nå er vi snart i Moss, for det kjenner jeg på lukta!”