11. september er en dato som får meg til å tenke tilbake. Det var den dagen hele verden ble kjent med navnet Osama bin Laden og al-Qaida, og vi var vitner til det forferdelige som skjedde i USA. Det er ikke bare 11. september i dag, men det er tirsdag 11. september, og det var tirsdag den dagen i 2001 også.
Jeg var på Evenes i et møte. Det var nydelig vær med sol fra klar himmel, og veldig varmt av solen som skinte inn igjennom de store vinduene. Det var litt amper stemning på møtet, og da vi var ferdig i halv 4-tiden hørte vi om det som hadde skjedd i USA. Jeg kjente jeg ble litt nervøs siden jeg skulle fly nedover til Mosjøen samme ettermiddag. Vi satt foran tv og fulgte med, helt til det var tid å dra til flyplassen.
Det var mange som hadde fått meg seg nyhetene, og folk snakket om flyene som hadde styrtet inn i tvillingtårnene i The World Trade Center. Jeg tenkte mye på det som hadde skjedd, mens jeg selv fløy høyt over skyene. Jeg trøstet meg med at slikt skjer ikke i Norge. (vertfall ikke i dag)
Da vi kom til Mosjøen om kvelden ble vi sittende og følge med på nyhetene, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger de viste bildene av flyene da de fløy inn i tvillingtårnene. Jeg husker jeg skalv litt da de ble spekulert i om dette kunne være begynnelsen på 3. verdenskrig. Foreldrene mine var i syden, så jeg ble litt “redd” med tanken på at de var så lang tunna, tilfelle noe slikt skulle skje.
At det hadde vært valg dagen før, ble det ikke snakket så mye om…
Hva gjorde du den dagen?
Innlegg
11september for 6 år siden var den dagen jeg trodde de hadde laget enn forferdelig rar reklame på tv med det samme jeg slo på knappen. Etterhvert skjønte jeg at det var noe som virkelig var hendt, men jeg kunne ikke fatte det helt. Jeg dro i en bursdag, men der satt jo alle og kikket på tv, og fulgte med. Det var først etter flere sendinger at det gikk opp for meg hvor virkelig det var, og hvor ille det var. Det ble for sterkt å få disse nyhetene inn i stua, det ble for nært, for skremmende. Dagen før hadde min søster fått en datter, og jeg husker jeg tenkte at jeg heller måtte glede meg over den lille jenta, det lille underet som tross alt skjer hver gang et barn blir født. Jeg kjenner ei som akkurat var flyttet til New York med familien bare et par uker før dette hendte, så jeg sendte mail til henne. det tok noen dager før jeg hørte fra henne, de hadde det bra, men det hadde vært noen forferdelig timer før de fant barna som hadde vært på skolen. Det ble, og er mange tanker som spinner seg rundt en slik hendelse. Hvordan kan mennesker være så forferdelige mot hverandre??? Vi må starte med nestekjærlighet til vår nærmeste,lære gi det videre, være åpen, og ikke la bitterhet, mistenksomhet og misunnelse bli inni oss. Man må snakke sammen, og ha et stort hjerte for hvert enkelt menneske rundt oss. Tro om det som skjedde 11 september må skje flere ganger for å få folk til å våkne…, eller blir det mer hat av slikt? Jeg vet ikke..
11. september 2007 @ 23:41
Jeg var også på Evenes :)
Men jeg kan ikke huske at du var der….
Og jeg tror jeg var på aktivisering eller noe sånt, ikke på møte..
Men jeg husker jeg hadde en utrolig sterk reaksjon på det. Ble skikkelig redd, og det å være boete fra gubben og barna var det verste…
11. september 2007 @ 23:51
Diana: Det har du rett i, jeg husker at du var der på aktiviseringskurs. Jeg var i møte hele dagen så det var ikke mye jeg så til deg. Dessuten var det fult på sentret, så vi bodde på Malm.
Huff, det var en ekkel dag. Det var vel ikke før om kvelden jeg skjønte alvoret av det. Som du sier, det og være borte fra familien, var ikke noe godt.
Grete: Jeg visste heller ikke hva jeg skulle tro da jeg så bildene på tv. Det var vel mange som hadde problemer med å tro det med det samme. Det er bare sånt man ser på film. Som jeg sa jeg tenkte da jeg selv fløy, at slikt skjer ikke i Norge… og et par år senere kunne det gått veldig galt i Kato Air-flyet, hadde ikke andre passasjerer grepet inn. Fatter ikke hvordan det kunne være mulig med et basketak i et så lite og trangt fly…
Det var etter hendelsen i USA, at de begynte å fly med lukket cockpit-dør.
12. september 2007 @ 00:24
Jeg var hjemme og holdt på med et eller annet på dataen og hørte på radioen. Her og nå sin første beskjed var at et fly hadde kræsjet inn i et av tvillingtårnene. Mamma ringte fordi hun hadde tilfeldigvis slått på fjernsynet og mens vi satt og pratet, kom fly nummer to live inn i tårnet og jeg husker mamma sin kommentar om at “dette kan ikke være noe annet enn en film?” og våre utrolig sjokkerte tanker.
Jeg fulgte med på radio og fjernsyn hele kvelden,men det var uvirkelig.
Gjennom mailinglister blant annet fikk jeg små drypp, som fikk meg skte til å forstå hvor vannvittig dette var.
En forunderlig ting forresten. Det var ikke noe spam de første dagene etter denne katastrofen. Samme gjaldt sunamien. da redusertes også spammene. En tankevekker.
13. september 2007 @ 10:25