Søndag, fint vær og stille i huset. Stille i huset, fordi jeg vil ha det sånn i dag. Eneste som høres akkurat nå er min tasting på tastaturet, og klør not parkett i det Atena rusler litt rundt og har lyst på min oppmerksomhet. Jeg klapper henne på hodet, og sier hun er ei søt jente. Fornøyd går hun tilbake til senga si, før hun ombestemmer seg, og tusler inn i stua hvor Jarek ligger.

Selv blir jeg sittende igjen her inne på arbeidsrommet mitt, for jeg orker ikke reise meg akkurat nå. Det var så godt og sitte helt stille, og vente på at kroppen skal våkne sakte til liv igjen, noe som tar ekstra lang tid i dag. Det ble få timer søvn i natt, for feiringen av tantes 75-årsdag, varte til langt ut i de små timer. Klokka var 05 da jeg var i seng, og jeg tenkte ”i morgen skal jeg sove lenge”…

Akk ja, alt går ikke slik en ønsker, for 0830 var jeg lys våken igjen, men kroppen hadde visst veldig lyst å sove noen timer til. Da er lydbok en fin ting. Man kan lese bok, uten å røre en muskel :-)
(hvorfor er det sånn at jo senere jeg legger meg, desto tidligere våkner jeg :-))

Da Jarek etter hvert skjønte jeg var våken, kom han dansende inn på soverommet mens han gjennom sine bevegelser ropte etter FROKOST!! ”Nei du må nok vente en stund til, jeg skal ikke stå opp enda”. Svaret ble godtatt hvorpå han løp tilbake til senga si, og det ble helt stille.
Da jeg stod opp noen timer senere, kunne jeg med lettelse konstatere at det bare var kroppen som var sliten, hodepine kjente jeg heldigvis ikke noe til.

Ja, så her sitter jeg og tar livet veldig med ro. Skal tusle etter hundene inn i stua, sette meg i godstolen med lydbok og en kopp kaffe. Det er en stille og rolig søndag her i huset.