De siste par dagene har jeg slitt med litt influensa, noe som har gjort meg ganske rastløs, selv om jeg har vært så sliten at jeg knapt har klart å gjøre noe. (jeg blir rastløs særlig når jeg er syk) Tirsdags formiddag satt jeg og hutret og frøs og klarte ikke få det varmt nok. Det ble bedre etter jeg fikk i hus noen paracet, og et par av dem innabords. Men så ble det etter hvert så varmt at jeg slet med å få det kaldt nok :-)

Etter disse rolige dagene, var det veldig godt å kunne ta seg en kveldstur i det som er en liten forsmak på vinteren. ”kong vinter” har lagt et tynt lag med hvitt på bakken, så det var skikkelig fint og friskt i kveld. Jeg var redd det skulle være glatt, men heldigvis hadde det fråsset på, så det tynne snølaget satt godt fast og det var fint føre.

Jarek pleier å gire seg opp når det blir kaldt i været, og det hender det blir litt stress ut av turene. Ting ser for han litt annerledes ut med litt snø på, og jeg går mer anspent i frykt for å gli. Jeg har et kne som veldig fort gjør vondt dersom jeg glir litt med den foten, noe som gjør at jeg endrer ganglaget når jeg tror det er glatt. Det merker Jarek, og det påvirker også måten han jobber. Jeg virker nok mer usikker når jeg går så anspent, og han blir mer ”på vakt” og litt stressa.

Etter hvert som jeg merket at føret var bra, gikk jeg mer avslappet. Jarek gikk rolig og fint, til tross for at han gikk med halen veldig til vers og kikket seg mye rundt. Vi var fornøyde begge to der vi gikk og nøt turen.

Plutselig stopper Jarek, og jeg kan ikke forstå hvorfor han stopper midt på ei veistrekning. Der er ingen sideveier og markere og jeg oppdager ikke noen hindringer i veien. Jeg merker at han ser på meg og venter på ny beskjed. ”Foran”, sier jeg, og Jarek fører meg fint over en fartsdump. Hva, fartsdump?? Den var ikke her forrige gang vi gikk denne veien. Jeg smiler og roser Jarek. Et stykke lengre bort i veien skjer det samme. Jarek stopper, ser fornøyd opp på meg. Så sannelig, her var enda en fartsdump. Jarek får en godbit og vi går videre.

Vi gikk over 3 fartsdumper i løpet av turen, og jeg fikk en god følelse inni meg. Været og føret var bra, Jarek jobbet kjempefint og det var morsomt å se hvordan han markerte de nye fartsdumpene. Det er så godt å se at han kan jobben sin, og det mange ganger bedre enn hva jeg tror :-)