Nå er jeg ganske stemmeløs, og jeg blir helt sprø av all hostingen. Det startet med influensa i begynnelsen av uka, og da hadde jeg helt normal stemme, men da gadd jeg ikke å si så mye. :-) Feberen forsvant og jeg ble bra, trodde jeg. Så var det halsen sin tur. Har ikke tall på hvor mye repsils og annet jeg har tatt for halsen. I skrivende stund blir det bare skurr når jeg snakker til Jarek, så jeg velger heller å kviskre til han. Noe som i grunn har ganske god effekt, for han følger utrolig godt med på hva jeg prøver å formiddle.

Jeg vil ha stemmen min tilbake!! Den kommer nok, men jeg er bare av den litt utålmodige typen :-)
(gode tips mottas med takk)

Nå som jeg går her og knapt får ut et ord, tenker jeg ofte på ei av hjelpetrenerne i førerhundklubben. Hun mistet plutselig stemmen da førerhundklubben hadde vintertrening i Tromsø for snart 2 år siden. Et eller annet skjedde, og hun ble stemmeløs den helga. I mange måneder gikk hun uten stemme, og enda den dag i dag, har hun ikke fått stemmen sin helt tilbake. Det må være ganske frustrerende.

Selv synes jeg internet, e-post og sms, er en fin ting nå for tiden. For i telefonen er det ikke så godt å forstå hva jeg sier :-)