eugenie.no

Atena hadde et lite illebefinnende i går. Mamma ringte, og jeg gikk straks bortover.

Det kunne se ut som hun hadde hatt et lite slag, for hun fikk ikke til å reise seg, og det så ut som hun var litt lammet i høyre side. Ellers var hun våken og responderte på alt rundt seg.

Vi trodde at det nå var over for Atena, og jeg ringte veterinæren. Han syntes vi skulle vente og se situasjonen an, siden hun var våken og reagerte på at vi snakket til henne. Jeg sa vi ikke kunne la hunden ha det slik siden hun ikke klarte å reise seg, så vi ble enige om at jeg skulle ringe tilbake dersom hun ikke ble bedre utover formiddagen.

Jeg ringte tilbake litt senere, men da for å fortelle at Atena var på føttene igjen, og hadde vært ute i hagen og tisset. Hun ble bedre utover dagen, og glade var vi for det. Vi fulgte ekstra godt med henne, for dette kunne være et forvarsel på noe større.

Nå er det over et døgn siden, og Atena ser ut til og være ved sitt gode gamle igjen. I skrivende stund, har jeg henne på besøk og hun tasser rundt i huset fordi det er middagstid.

Hun var litt ”urven” i går, men det er jo ikke så rart. Ikke godt å si hva det var som skjedde, men noe lignende skjedde for litt over 2 år siden, en varm sommerdag. Da trodde vi først hun hadde fått heteslag siden det var så varmt. Da lot vi henne ligge lenge i ro, for vi tenkte etter hvert på slag, den gang også. Da vi var hos veterinæren dagen etterpå, fant han ingenting galt med henne. Og det er som sagt over 2 år siden.

Jaja, sånn er livet. Har man gammel hund, så kan man vente seg litt av hvert. Vi spøkte med at hun må har 9 liv, og veterinæren sa at ”kanskje hun har katteblod i årene”. Sannelig ikke godt å si. Et tegn på at hun var seg selv igjen i går, var da hun satt i bilen og så ei katt gå forbi. :-)

Lille Atena, du er bare helt utrolig, og du imponerer stadig.