Bakken har vært hvit noen dager, men det er ikke det jeg kaller for vinter. For meg er det ikke vinter før man må ut og måke snø, og etter nattens snøfall, var det på tide å gå i garasjen og hente frem snøskuffelen.

Og hvorfor ligger den alltid innerst, og nesten helt umulig å få tak i? Velger å tro det er fordi det ikke er jeg som rydder garasjen. :-) For å nå målet mitt, måtte jeg krabbe over gressklipperen og noen hagemøbler, en gammeltrillebår i tre, full av teltstengene til mamma og pappas verandatelt. På en litt vaklende trillebår, og teltstenger som absolutt var i bevegelse, rakk jeg endelig frem og fikk tak i den.

Utsett ikke til senere, noe du kan gjøre nå!!
Det er i alle fall min erfaring når det gjelder snø, for det kommer alltid mer. Jeg liker egentlig snøen, særlig på denne årstiden. Den gjør det så lyst og fint, både inne og ute. Men den snøen som ligger i veien, er jeg nok ikke den eneste som misliker… så jeg er rask med å få den vekk :-)

Burde nok funnet frem vintertøyet, men der har jeg en lei tendens til å vente i det lengste. Vil nå se at snøen legger seg, før jeg tror det blir vinter. Med vintertøyet enda hengene i kjelleren, fant jeg bare et par rosa hansker som jeg rasket med meg fra et ti-kronessalg i vår. ”De kommer sikkert til nytte en dag”, tenkte jeg da jeg kjøpte dem. Hansker er litt som med sokker, noe jeg aldri får nok av :-)

Så gikk vi ut, Jarek og jeg, og gav oss i kast med snøen på hver vår måte. Han kastet seg i den, mens jeg kastet den vekk. Vi hadde det ganske koselig vi to, til tross for at snømåking er noe dritt. Etter noen minutter var jobben unnagjort.

Med nymåkede stier, og massevis av potespor utenfor huset, smakte det ekstra godt med en kopp kaffe. Godstolen var visst også en smule bedre å sitte i nå, enn til vanlig :-)

I nord skimter jeg nye snøbyger som er på vei, så dette er nok bare begynnelsen :-)