Hun sovnet stille og rolig inn nå i ettermiddag,
og hun har hatt et kjempefint liv!!
Tungt og ta farvel med noen man er glad i,
men det gjorde godt og være sammen med henne til siste slutt.
”Du åpnet en helt ny verden, da du kom inn i livet mitt.
Tusen takk for alt du gav, og alt vi har opplevd sammen.
Du lever videre i våre minner,
og du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.”
Hvil i fred, Atena!
Innlegg
ååå dette var trist å høre! kondolerer så masse! Men som du sier hun har hatt et godt, langt og innholdsrikt liv.
22. november 2007 @ 21:20
Jeg får tårer i øynene og kjenner hvor vondt det gjør. Men jeg vet Eugenie, at minnene blir om litt bare godt og ikke triste. Vi låner våre firbente venner og har et ansvar for å gi dem et best mulig liv mens vi har dem, det har du gjort! Atena var like glad i deg som du i henne og hun vil aldri forsvinne fra minnene :)
God helg Eugenie, tross alt.
Klem Elisabet
23. november 2007 @ 11:38
Hei Eugenie.
Det er veldig leit å høre. Jeg vet akkurat hvordan det føles å miste sin kjære venn. Min hund ble 14år, og var det kjæreste jeg hadde, derfor var også sorgen meget tung å bære. Det tok lang tid, og veldig mange tårer ble feldt, tro meg.
Vi blir svært glade i dyrene våre, naturlig nok. Og de blir et familiemedlem. I en periode kviet jeg meg litt for å få inn nye dyr i hus, av den grunn at det gjør så utrolig vondt å miste dem. Men den gleden man opplever med dem, veier så absolutt opp mot det triste. Vi koser oss enormt mye med våre to katter; de gir oss mye kjærlighet og varme.
Ikke steng dine følelser inne, men snakk om det. Ikke sitt inne, men kom deg ut blant familie og venner. Da er det lettere å bearbeide sorgen. Og vite at livet går videre, selv om ikke din hund er med deg psykisk lenger. Hun vil alltid være sammen med deg i tankene..
Ønsker å dele et lite dikt med deg, et dikt som hjalp meg veldig, da jeg mistet min hund:
*Ӂ edle skapning.
*Tiden er inne.
*Da du skal reise bort.
*Nå reiser du til et bedre sted.
*I mitt hjertes indre.
*Et sted hvor du kan løpe fritt.
*Etter en bil eller en ball.
*Gå bare, edle skapning.
*Gjennom kjæledyrs luke.
*Og hente pinne fra Vårherres hånd.
*La halen logre for alltid.
*Mens en stemme varmt sier:
*Snill bisk, snill bisk”.
Varme tanker og klemmer til deg.
23. november 2007 @ 14:34
Vakkert dikt!
Og som de andre sier, Atena hadde det godt og nøt livet!
Gode tanker går til deg og Jarek.
23. november 2007 @ 17:59
Hei alle sammen!
Jeg skulle ha svart tidligere, men dette har vært en sånn tårefylt dag, at jeg ikke har klart før nå.
Gårdagen gikk ganske greit, for da skulle jeg samtidig være sterk og følge Atena til siste slutt. Glad for at jeg gjorde det!
Mens dagen i dag er fylt med savn og tårer. Nå sliter jeg med savnet og er i den perioden hvor savnet bare kjennes vondt og trist. Det skal så lite til før det kommer, og jeg ser henne for meg i alle mulige situasjoner.
Jeg lar heller derfor tårene og savnet få slippe løs, for da blir det så mye bedre etterpå. Det er som Elisabet skriver, at minnene blir etter hvert gode, og ikke bare triste, slik som nå.
Linda-Katrine: Det diktet var kjempefint. Særlig hvor det står at hun reiser til et bedre sted, i mitt indre hjerte. Og det er nettopp der hun er nå!!
At savnet ville komme, har jeg vært forberedt på, men allikevel er det fryktelig tungt når man er midt oppi det, og alt jeg tenker, er bare trist.
Og så synes jeg synd på Jarek, siden jeg bare er trist og lei, og ikke helt klarer å vise han den kjærligheten han prøver og vise meg. Han gjør så godt han kan, men allikevel tenker jeg bare på Atena og ”dytter” han litt bort. Det minner meg litt om den første tiden jeg hadde han… da savnet jeg bare Atena sine egenskaper, og klarte ikke helt å se hans, om dere skjønner.
23. november 2007 @ 18:27
Ja jeg skjønner hva du mener.
Men prøv å se at du har Jarek der og at han er for deg uansett hvilken dagsform du har.
Ta godt vare på deg selv.
24. november 2007 @ 12:48