Våknet tidlig i dag, noe jeg gjør særlig hvis jeg er redd for å forsove meg. Og det er visst et eller annet i meg som mistenker at klokka skal svikte, særlig når jeg trenger den. Har aldri opplevd det, men man kan aldri hvite :-)
Halv ni hoppet vi i bilen, for vi skulle til Svolvær og shoppe ”litt”. Med vi, så mener jeg meg selv, min mor, Janne (som er gift med eldste bror min) og selvfølgelig Jarek. Det var enda litt hvitt på bakken etter drysset vi fikk i går, og været var ganske brukbart. Da vi nærmet oss Svolvær, sier Janne; ”…at kanskje vi likeså godt skal kjøre til Sortland?”. Etter en titt på klokka, ser vi at det vil klaffe med ferga, så vi kjører forbi Svolvær.
Jeg kommer med ønske om å kjøre ”Lofast”, når vi først er på tur. Etter litt beregning av hvor lang tid det vil ta i forhold til ferge, gjør vi det også. Jeg trives i bil, satt behagelig i baksetet og nøt turen. Jarek hadde det også godt. Jeg tok med senga hans, så han skulle få ligge behagelig. Men så nysgjerrig som han er, satt han stort sett hele tiden og kikket ut.
Noen tunneler og broer senere, kjørte vi over fylkesgrensen til Troms. At det plutselig var blitt så kort til Troms, visste jeg ikke. :-) Jeg synes turen gav meg mer geografisk forståelse av hvordan fylkesgrensen mellom Nordland og Troms driver og bukter seg mellom fjorder og fjell, for et par mil senere var vi tilbake i Nordland igjen. :-)
Å gå i butikker med førerhund når jeg ikke er kjent, er noe både jeg og Jarek blir fort sliten av. Jeg må hele tiden følge med på hvor de andre er og prøve så godt jeg kan og kommandere han deretter. Han må hele tiden følge med på hva jeg sier, og blir fort sliten av bare og gå noen meter omgangen. Ja, er det ikke sånn når jenter shopper, vi ser på alt mulig, og kan bruke lang tid på bare noen meter :-)
Jeg hadde tenkt at Jarek skulle få seg noen pauser i bilen mens jeg heller kunne ”låne meg en arm”. Siden vi kjørte med Jannes bil, gikk det ikke slik jeg hadde tenkt. Bilen kan ikke låses uten at alarmen aktiveres, og dermed kunne ikke Jarek ligge der alene, så han var sammen med oss hele dagen.
Vi var innom mange butikker og et par kjøpesenter. Jeg fikk kjøpt et par julegaver, og jeg fant kuler til juletreet mitt. Vi var også innom et par dyrebutikker for å se om de hadde noe spennende. Siden vi dro lengre enn vi hadde tenkt, og siden det ble mer jobbing for Jarek – måtte jeg ha mer godbiter.
Etter nesten endt shopping var det godt med mat, og Jarek synes det var godt å slappe av. Vi måtte bare innom et par butikker til før vi kjørte hjem :-)
Det har vært en lang, men koselig dag. Jeg har noen julegaver mindre å tenke på, og jeg gleder meg enda mer til å pynte juletre. Jarek synes det var godt med mat da vi kom hjem, og ligger nå og sover. Skal om ikke så alt for lenge gjøre det samme. Må bare surfe nettet litt, og se om det har skjedd noe mens jeg har vært borte. Føles som jeg har vært borte i et par dager, selv om det bare er 13 timer. :-)

Innlegg
Ja, når sant skal sies, så har jeg veldig lyst å kjøre den veien jeg også “Lofast” altså :)
Får se til sommeren om det kan bli en tur da. Stemoren min liker ikke så godt å kjøre om vinteren.
I mai var vi også en tur på Sortland og det ble en tur innom begge dyrebutikkene der også. Den ene plassen fikk vi faktisk stryke en skinnskilla (eller hvordan det skrives). Stemora mi var litt redd den ;)
Går ut fra att dere sover godt i natt da etter en lang dag. I morgen natt blir det vell Betsy som sover tung, for da har jeg flere ærender på formidagen og julebord på kvelden :)
13. desember 2007 @ 01:39
Til tross for at det tok omtrent samme tid som hvis vi hadde tatt fergen til Melbu og kjørt gjennom Vesterålen, følte jeg turen gikk raskere. Vi kjørte litt forsiktig pga. fare for elg og varierende føre. Sommerstid er det sikkert en kjempefin vei å kjøre, for det er lagt opp til og være en naturopplevelse, med mange avkjøringer hvor folk kan stoppe og nyte landskapet.
Ellers så har du rett i at vi sov godt i natt. Litt tungt var det og våkne i dag, men det kommer også av mørketiden.
Jeg hilste ikke på noen dyr på dyrebutikken, men holdt meg godt unna den avdelingen. Jarek fikk så lang hals da vi kom inn der, at jeg hadde nesten nok med å holde han rolig. Litt penger fikk jeg da brukt, og han fikk seg et nytt ”nummerskilt” til halsbåndet.
13. desember 2007 @ 10:55