
Lørdagskvelden har jeg tilbrakt sammen med familien på ”ferskfisk-kalas”. Familien min driver blant annet et fiskebruk hvor de i dag fikk inn fersk torsk med lever og rogn.
Jeg som egentlig ikke spiser fisk, befant meg altså midt oppi det hele, og hadde det kjempe trivelig og ble stappmett etter to store porsjoner. Jarek, som også var med, lå tålmodig på teppet og sov med det ene øyet, samtidig som han lurte på om det ikke skulle vanke noe godt på han også.
Familien min er altså meg, mamma og pappa, to eldre brødre med koner og barn, og tante. Til sammen var vi 12 personer til stede, og hadde det veldig koselig.
Jeg spiser ikke fisk, sa jeg. Vel, jeg er kanskje en ”skap-spiser”, for jeg spiser det de gangene jeg får det servert med rikelig tilgang til løk, og er garantert og ikke finne noe bein.
Vi var samlet på fiskebruket, hvor det er god plass til alle sammen på spiserommet i kontorfløya. Da vi var vel forsynte alle sammen, begynte barna og bli litt utålmodige og hadde lyst til å utforske etasjen over. Alexander som er litt mørkeredd og fetteren Martin, skulle da bevise at de turte å gå opp i mørket og at det slett ikke var noe farlig. Samtidig utstyrte Camilla (storesøster til Alexander) og Geir (bror min) seg med hvite frakker og snek seg opp en annen vei.
Det var en leende gjeng som kom tilbake, og etter hva de fortalte skulle jeg ønske jeg hadde vært flue på veggen med godt syn. Martin og Alexander hadde øyne så store som fullmåner, og ansikter like hvite som frakken til Camilla, da de kom løpende ned igjen. I følge Camilla utstøtte de noen merkelige lyder da hun kom luskende over gulvet der oppe.
Det var en kjempefin kveld og jeg setter stor pris på at familien tar seg tid til og være samlet, noe vi skulle vært flinkere til og gjøre enda oftere.
Det er så utrolig koselig og være sammen med dere!

Innlegg
Jeg må lese bloggen din nøyere. Helt fram til 2. avsnitt har jeg av en eller annen grunn trodd at Jarek var din tolv år gamle sønn. Men det slår meg at tolv år gamle sønner ikke ligger på gulvet på familiebesøk med det ene øyet lukket.
Jaja.
27. januar 2008 @ 22:39
Heisann Geir.
huffda, kanskje det er jeg som tar det forgitt at folk vet at Jarek er førerhunden min. Han er med på det meste som skjer i livet mitt, og jeg kaller han ofte ”gutten min”. Han har egen blogg hvor han omtaler meg som mamsen eller mamma. Du vet, på internet er alt mulig, så der kan hunder også skrive :-) (i alle fall på eugenie.no)
Du er ikke den første som tror han er menneske, men foreløpig den første som tror jeg har en sønn. :-)
Flere har lurt på om han er typen min, og for noen år siden var det noen som lurte på om jeg hadde funnet meg en utlending. Liksom i samme åndedrag før jeg fikk svart, spurte de om han var svart eller…?
Nei, sa jeg, men veldig mørk brun :-)
27. januar 2008 @ 23:07
Jeg eeeeelsker fersk torsk med poteter og smeltet smør med masse gressløk og kruspersille. Da er det nesten julekvelden for meg :-) har ikke fisk som tradisjon julekvelden men det er såååå utrolig godt.
28. januar 2008 @ 20:04
Hei grøftekanten, og velkommen hit.
Må si jeg hadde en følelse av julekveld, siden vi alle var samlet. Det varierer litt hva vi spiser julaften. Noen ganger lutefisk, mens andre ganger ribbe eller pinnekjøtt.
Dette er nok ikke det første torskemåltidet denne vinteren, for bor man i Lofoten og har tilgang til nytrukket torsk, så vet man å benytte seg av det. :-)
Gressløk og kruspersille har jeg ikke prøvd til torsk, men skal gjøre det.
28. januar 2008 @ 22:19
Hei.Hei morsomt å lese om spøkelse,det var faktisk veldig skummelt.:-)
hilsen martin…
1. februar 2008 @ 21:00
Hei Martingutt!
Ja spøkelser kan være skumle, men nå vet du at de egentlig ikke finnes. Det er bare noen som kler seg ut.
Selv om det var skummelt, så hadde vi en morsom og trivelig kveld.
PS! Jeg flyttet kommentaren din fra gjesteboka og hit, sånn at jeg kunne svare deg.
2. februar 2008 @ 11:02