Som førerhundbruker opplever man både oppturer og nedturer. Det er jo levende dyr man har med og gjøre, og de kan også ha sine ”dårlige dager”.

Ikke godt og si hva som gikk av Jarek i dag, men i formiddag var han kjempestressa da han skulle jobbe i sele. Vi hadde en rolig start på dagen og Jarek viste ingen tegn til stress. Han lå et par ganger på rygg, noe han ikke gjør så ofte men når han gjør det, så er det et tegn på kos og ro.

Jeg lot han få god tid i hagen før vi gikk, for ellers vil han bare mase om å få tisse straks vi begynner å gå. Begynner han først og mase, så jobber han ikke så veldig bra, for da blir han mest frustrert over at jeg ikke tar signalene hans, og han blir ukonsentrert av alt sammen.

Tross lufting, var han ukonsentrert straks vi kom ut porten. Jeg måtte flere ganger gi han beskjed om å roe ned, og en liten stund var jeg sikker på at han så en hund eller noe annet ”skummelt” nedi veien, for kroppen hans var i helspenn og han gikk liksom på tå.

Etter hvert skjønte jeg at det ikke var noe han så allikevel, men at han bare var stressa og ukonsentrert. Jeg snakket rolig til han, og minte han på at han skulle ”holde kanten”.

Han ble bare mer stressa og mistet konsentrasjonen, og jeg mistet liksom kontakten med han. Han trakk alt for hardt i selen og da det ikke nyttet å roe han ned, lot jeg han få gå i bånd et lite stykke i håp om at han skulle ”koble av”. Dersom jeg skulle gått og roet han ned over lengre tid, vet jeg at han bare oppfatter det som enda mer mas.

Lille ”guttelusken” min klarte ikke å roe ned selv i bånd. Han begynte å pipe av utålmodighet, for dette synes han visst gikk alt for sakte. Jeg vurderte å snu, men gjorde jeg det, så vant han. Jeg fortsatte derfor og lot han lufte seg da vi kom til den faste lufteplassen vår. Det var neimen ikke så mye han ville, men han giret seg voldsomt opp da han sparket og grov etter seg. ”Tullgutt, nå har du vel fått av deg noe galskap” sa jeg til han, da jeg satte selen på han igjen.

Det var en litt slitsom tur, og hva han var så gira for, aner jeg ikke. Jeg håper i mitt stille sinn at det bare er en tilfeldig nedtur, for jeg slet veldig de første årene jeg hadde han. Han hadde det travelt hele tiden og trakk alt for hardt i selen, og det var vanskelig å nå inn til han.

Trekket i førerhundselen skal være jevnt og behagelig, for på den måten kjenner jeg best signalene i bøylen. Blir det for hardt, er det ikke så lett å kjenne hva hunden vil, og da blir det automatisk til at jeg holder igjen, noe man egentlig ikke skal. Det kan lett hindre hunden i å gjøre jobben sin, siden han merker at jeg ”stritter i mot”.

Jaja, jeg får bare se fremover og si til meg selv at dette bare var en dårlig dag.