Den siste tiden har jeg vært forberedt på at denne dagen skulle komme. Tenker ikke på skuddårsdagen, men dagen jeg skulle finne hamsteren død i buret sitt.
Selv om de er små og ikke lever så lenge, blir man utrolig glad i dem. Alle har de hver sin personlighet, og bruker man tid og blir kjent med dem, ser man at de er ganske forskjellige. Til tross for at jeg aldri fant på noe navn til han, men bare kalte han Hamster med stor H, så er han en av dem jeg kommer til å huske godt. Han var faktisk en hamster med stor H!
Han var tam og tillitsfull fra første dag, og i dyrebutikken stod han liksom og bad om oppmerksomhet. Han kom gjerne ut fra soveplassen sin når jeg lokket på han og viste stor interesse for det som skjedde utenfor buret. Selv nå den siste tiden hvor han var tynn og svak, kom han og ville ut når luka ble åpnet.
For halvannet år siden kjøpte jeg hamsterball til han, og den stortrivdes han i. Han kunne løpe hvor han ville uten at jeg trengte være redd for at han skulle forsvinne. Etter hvert fikk han dreisen på den og tok god fart over dørstokkene. Når han ble satt i buret igjen, protesterte han med å klatre i taket og holde leven.
Om man blir aldri så glad i dem, kommer den dagen man må ta den ut av buret for siste gang. Dette har jeg gjort en del ganger, som mangeårig hamstereier. De lever, og de dør, sånn er livet. Allikevel var det ekstra trist i dag, og den lille skapningen virket så fredfull der han lå i hendene mine. Vi hadde så god kontakt vi to, og det rant noen tårer da jeg pakket han inn og sa farvel.
Innlegg
Utrolig trist når dyr en er glad i blir borte.
29. februar 2008 @ 20:51
Klart man blir glad i kjæledyrene sine, ja. Ingen tvil om det. Og sorgen man opplever er en speiling av kjærligheten man hadde til dem, det synes jeg alltid er en trøst å tenke på. Det gjør vondt å være glad i noen.
29. februar 2008 @ 21:21
Utrolig rart at han er borte. Lite dyr – stort savn.
Det ble liksom så tomt i den delen av stua buret hans stod. Skulle tro jeg hadde kastet ut sofaen eller noe sånt, men det er kun buret som ble tatt vekk fra det lille bordet det stod på. Jeg måtte flere ganger i løpet av kvelden ta meg i det da jeg var på tur bort for å høre etter liv.
Han bodde i den mørkeste delen av stua, så til slutt måtte jeg tenne noen stearinlys å sette på bordet, som en påminnelse om at buret ikke er der lengre.
Så nå står der tre lys og brenner for han.
29. februar 2008 @ 22:33
Det er kjempe trist når et dyr er borte. Det har jeg også erfart. Hadde to katter en gang. ikke på samme tiden. Men jeg ordnet en ny katt etter at den første døde. Etter et år så døde den og. Nå vil jeg ikke ha katt mere fordi det er så vondt å miste et kjært kjæledyr som man er glad i. Får håpe at du kommer over det :-).
29. februar 2008 @ 23:52
Flopsy’s utsagn var så vakkert synes jeg; “Og sorgen man opplever er en speiling av kjærligheten man hadde til dem”.
Ting tar tid. Sorg tar tid. Jeg synes dette er fint;
Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet
med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt
til trekantenes spisser er avslitt og det bare
er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,
hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte
vi mottar fra omgivelsene våre.
Men når gleden over det du har hatt,
overskygger savnet av det du har mistet, når du vet
at du aldri villet unnvært det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang
kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser
avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Kinesisk visdomsord
1. mars 2008 @ 03:08
Etter en god natts søvn, er det helt greit igjen. Har hatt så mange hamstre oppigjennom tiden, og det at de dør, ble en helt naturlig del av det. Det var nok ekstra trist denne gang siden jeg fant han ute i buret, og ikke inne i huset (soveplassen) hvor jeg vanligvis finner dem.
Roy: Det kommer nok ny hamster her i huset etter hvert tenker jeg. Det er tungt å miste dem, men gleden med å ha dem, er så mye større.
Randi: Så fine ord!! Følte det sånn da Atena døde i høst. Det var skikkelig tungt i flere dager, men så ble spissene på trekanten plutselig borte, og minnene ble bare gode. Jeg har så mange bilder av henne, og det gjorde etter hvert bare godt å se på dem.
Har vel mye mer bilder av hunder og hamstre enn hva jeg har av noe annet :-)
1. mars 2008 @ 11:30
Dette er av grunnene (flere) som gjør at jeg ikke har ønsket å skaffe meg så små dyr igjen. de har så alt for kort levetid og man mister dem så alt for fort igjen. Katt og hund, har man rimlig sjans til å kunne ha i minst 10 – 15 år. På mange måter, gjør jo dette savnet dypere, men samtidig får man et lenger liv sammen.
1. mars 2008 @ 11:43
Åååh, alltid trist å miste et kjæledyr. Husker at jeg hadde to undulater som døde i løpet av ei og samme natt når jeg var liten gutt.. Men som du sier, de lever, de dør, sånn er livet..
2. mars 2008 @ 00:11
Jøss, døde begge fuglene samme natt?? Ikke ofte slikt skjer…
Jeg hadde gjerne to hamstere samtidig, sånn at om en døde, hadde jeg fortsatt den andre. Slik overlappet de hverandre, og jeg var ikke uten hamster på mange mange år. På den måten ble det til at jeg har hatt mange hamstre oppigjennom tiden. På det meste hadde jeg 4 samtidig i 3 forskjellige bur. To brødre bodde sammen, mens to andre hadde hvert sitt bur. Og jeg har bare hatt hanner, for hunnene har en lukt jeg ikke klarer å leve med :-)
2. mars 2008 @ 14:38
De er utrolig store personligheter til å være så små! Selv har jeg hatt fler omganger med dverghamstere, og de er supertøffe. Like trist hver gang de har dødd :(
3. mars 2008 @ 09:48
Stjernesøkeren: Dverghamster har jeg aldri hatt, men passet niesa mi sin. Den virket til å ha et ganske annet gemytt enn de ”store” hamstrene. Den var liksom mye mer hissig, og lynrask. Synes ikke den var så sosial som de andre hamstrene jeg hadde på den tiden. Den var her i mange uker, så jeg brukte god tid til å gjøre meg kjent med den, men nådde liksom ikke inn. Mulig fordi den var så liten og rask… Men, han som alle andre, hadde sin personlighet.
3. mars 2008 @ 10:52
Og jeg har aldri hatt stor hamster, så det kan godt være forskjeller. Det første paret med hamstere vi hadde var ekstremt sosiale – det hadde nok en sammenheng med all tiden vi brukte på dem. De danset i buret for å komme ut, fikk løpe løst på gulvet – og satte seg på foten min for å bli løftet opp på bordet når jeg satt der :) De kom gjerne bort hvis vi snakket til dem og sjekket hva vi ville. De senere parene brukte vi mindre tid på, og de ble heller ikke så sosiale. Tror ikke de er mer eller mindre hissige enn store hamstere…
5. mars 2008 @ 11:13
Ååå, hørtes veldig koselig ut!! Fikk lyst på ny hamster igjen!
Mulig det er jeg som har misforstått de små, og tror de er hissigere siden de beveger seg raskere. Kanskje jeg skal prøve dverghamster neste gang. Jeg har et bur med tettere sprinkler, så den skal nok ikke klare å komme seg ut.
Hmm, skal se om jeg ikke får overtalt noen til å kjøre meg til en dyrebutikk snart :-)
Nærmeste dyrebutikk er i Svolvær, som er 7 mil unna.
5. mars 2008 @ 11:33