Selv om jeg har hatt Jarek i snart 6 år, slutter han aldri å imponere eller overraske. Det er ofte små ting i hverdagen, men som er viktige for at ting skal fungere.

Som førerhundbruker har jeg mulighet til å ha med hunden overalt, men det er allikevel et par steder jeg velger og ikke ta han med inn, f.eks. helt inn hos legen eller tannlegen. Da lar jeg han ligge under stolen på venterommet mens jeg er inne.

Det er alltid litt ”spennende”, for jeg vet jo ikke hva som skjer etter jeg har forlatt han. Jeg er som oftest bak flere lukkede dører, og jeg kan ikke annet enn å håpe det går bra. Han kan det å ligge i ro, men jeg har jo ingen garanti for at han gjør det dersom noen går bort for å prate eller hilse på han.

I dag var han i alle fall flink og ligge der han skulle, tross mange forstyrrelser av masse folk som kom og gikk. Da jeg kom ut etter og ha vært inne hos legen, lå han fortsatt under stolen, selv om det hadde kommet en fremmed og satt seg på den. Det er første gang noen har satt seg der han ligger men fult forståelig siden der var masse folk og ikke flere ledige stoler.

Jarek kom ikke frem før jeg var helt borte ved stolen og tok han løs (jeg binder han alltid for og være på den sikre siden).
”Neimen, er du flink å ligge under stolen selv om noen har kommet og satt seg her” sa jeg til han, med såpass høy stemme så folk skulle høre at han fikk ros.
”Ja, hunden din er kjempeflink”, kom det fra en av de andre som satt og ventet. Jeg benyttet anledningen og spurte om han hadde ligget i ro hele tiden, og jeg fikk bekreftet at han hadde bare ligget og sett på døra der jeg gikk inn.

Jeg ble veldig glad! Da vet jeg at han ikke er til sjenanse for andre, noe som er viktig for at man skal kunne ha førerhunden med seg overalt der andre hunder ikke har adgang.

Som om ikke det var nok… Da jeg gikk hjem passerte vi noen med en hund, og Jarek estimerte den ikke i det hele tatt. Jeg ble litt forfjamset, for det er ikke ofte han holder kjeft og overser andre hunder. ”Jøss, du viser deg virkelig fra din beste side i dag, Jarek”. Han fikk en godbit, og da vi nærmet oss hjemme, fikk han løpe løs og var grei gutt og holdt seg nær meg hele tiden.

Kanskje det er alle turene i lysløypa i det siste som har gjort susen?

Vi har nydelig vintervær nå for tiden, så det blir nok en skikkelig tur i lysløypa i kveld også. …og så får jeg håpe han er like flink og grei hos veterinæren i morgen ettermiddag :-)