Er det noe man som hundeeier opplever fra tid til annen, så er det at hunden kaster opp (les spyr). Mine erfaringer er at dette helst skjer natterstid når jeg har minst lyst å stå opp å sjekke hva som skjer. Jeg kan love deg, at er det noen lyder som allikevel får meg fort opp av senga, så er det altså lyden av en hund som brekker seg. I natt våknet jeg av slike lyder, og heldigvis lå Jarek på datarommet og ikke på soverommet mitt.

«Ja selvfølgelig», tenkte jeg mens jeg snudde meg i senga, og hørte han strevde med å få noe opp. Jeg har ikke lyst å stå opp, for dette er typisk siden han fikk et lite kotelettbein i går formiddag. Han holder på en stund så jeg går og sjekker, og da står han på gulvet og ser på meg. Jeg ”raver” ut på kjøkkenet og henter papir og tørker opp, før jeg tar han en snartur ut. Der vil han ingenting og bare ser på meg og lurer på hva vi gjør ute nå på denne tiden av døgnet. Inne går vi hvert til vårt, og jeg registrerer at klokka er litt over tre da jeg kryper under dyna igjen.

Rundt 6 våkner jeg igjen av de samme lydene, mens denne gangen orker jeg ikke stå opp. «Bra han ligger på datarommet hvor det ikke er noe tepper på gulvet, så det får være til i morgen», tenker jeg i det jeg snur meg og sover videre.

Da det et par timer senere var tid for å stå opp, høres lave snorkelyder inne fra datarommet. Jeg hører litt lydbok før jeg står opp, men jeg har ikke før satt føttene på gulvet så er Jarek inne hos meg, hopper og danser og venter på frokost. «Jaha, så du er klar for frokost?» Jeg gir han fôret tørt for en gangs skyld siden han har spydd i natt. Han sluker det og jeg tenker at; «nå kommer det vel opp igjen». Ikke noe kommer opp, og Jarek tar livet helt med ro i stua. Jeg ordner ei bøtte vaskevann og tusler inn på datarommet for å vaske gulv.

«Bevares, hvordan i all verden er dette mulig?» På gulvet, oppi en dam med gørr, ligger oksemuskelen Jarek fikk i går kveld. «Er det mulig?», sier jeg til meg selv atter en gang, for den ser slett ikke ut til og ha vært nedi en hunds mage. Jeg tar den opp og den er litt myk, så nedi magen har den tydeligvis vært. At den har kommet opp er nå en ting, men hvordan i huleste har han fått den ned? Oksemuskelen er hard, og 15 cm lang. Se da at han ble så fort ferdig med den i går kveld, mens jeg satt opptatt med å lese blogger. :-)

Utrolig hva de klarer å sluke, disse firbeinte vennene våre.

Er det nå jeg skal skylle den godt, legge den til side og la han få den en gang til ved en senere anledning? :-))