…Og jeg føler meg ganske dum!

Før helga var jeg sammen med mamma i Svolvær da hun var på Kid for å hente noen gardiner de ikke hadde på lager da vi var der for vel ei uke siden.

På KappAhl bugnet stativene av vår- og sommerklær, og jeg fant jumperene jeg er så glad i. De hadde mange fine farger siden det var såpass tidlig på ”sommeren”, så jeg tok med mange, gikk til kassen og betalte, og var fornøyd med at jeg hadde fått med meg så mange fine farger.

I dag spør jeg hele tiden meg selv «hvorfor i all verden prøvde jeg ikke?» Neida, jeg har det av og til litt for travelt når jeg handler og bruker helst ikke mer tid i butikkene enn nødvendig. Det burde jeg ha gjort, for alle jumperene er for store :-( Jeg prøvde altså ikke, siden jeg kjøpte den størrelsen jeg alltid pleier.

Jeg tenkte det måtte være feilmerking da jeg kjente den første var for stor. Men da jeg prøvde den ene etter den andre og kjente de var for store alle sammen, ble jeg litt oppgitt. Av erfaring pleier ting å krympe, både i skapet og i vask, så alle fikk seg en tur i vaskemaskinen på høy temperatur, i håp om at de etterpå skulle passe. Neida, Eugenie sitter her med 8 jumpere som er for store!
Grusomt irriterende!

Hadde det ikke vært så langt til Svolvær, og hadde jeg ikke klippet av alle lappene og vasket dem, så hadde det kanskje vært mulig å bytte.

det må være jeg som har tatt feil, for en størrelse blir ikke mye større det ene året enn tidligere år. Det pleier heller være motsatt.