For det første er det ikke et lite, men et stort speil som måler 2,5 x 3 meter.
For det andre, henger det ikke på veggen, men befinner seg ute i naturen.
For det tredje, forteller det heldigvis ikke sannheten!!!

Jeg står foran et buet speil og ser på en tykk utgave av meg selv

Vi stoppet og tok noen bilder ved speilskulpturen «uten tittel» da vi var på vei hjem fra Svolvær i dag.

Da jeg et par timer tidligere stod i prøverommet hos KappAhl og prøvde bukser, følte jeg meg tidvis som henne i speilet. Jeg hadde mange bukser med inn i prøverommet, men da den ene etter den andre var for lita, begynte jeg å bli nervøs.

Det var ikke bare meg som følte det sånn, for jeg hørte flere kunder fortvile over hvor små størrelsene har blitt med årene, mens de gikk i skytteltrafikk mellom prøverommet og klesstativene mens de strevde med å finne plagg som passet. Jo visst har befolkningen generelt blitt større med tiden, men det er ikke til å stikke under en stol at også størrelsene har blitt mindre. Det som før het Small og Medium, heter nå Large og X-Large.

Man hører ofte betjeningen si ”de er små på numrene”. Hvorfor i huleste kan de ikke lage EN standard, sånn at man slipper å føle seg feit når man skal kjøpe klær? Det hadde vært så mye enklere dersom man kunne gå inn i en butikk og hvite at man skal ha størrelse 42 og ta utgangspunkt i det. Men når man prøver 42 og den er alt for liten, er det sannelig ikke rart at ulumske slankeprodukter selger som varmt vetebrød.

Jeg kikket også på noen overdeler, og da jeg så hvor små 50 og 52 var blitt, kunne jeg ikke annet enn å riste på hodet. Det er slike størrelser man for 10 år siden forbant med mannfolkstørrelser.

Er det rart man føler seg feit? Det skal sannelig ikke være lett, men jeg fant til slutt det jeg skulle ha. Heldigvis lyver speilet, og Gud forby at jeg noen gang får se meg selv i en så tykk utgave i et normalt speil. Skal tro hvilke størrelser jeg da må opp i?