Da var årets ettertrening gjennomført, og alt gikk veldig bra. Jeg har i alle fall lært at det jeg tror jeg skal få tid til på ”fritiden” skal jeg bare glemme. Trodde jeg skulle få blogget underveis, men siden jeg var kursleder og hadde hovedansvaret, ble mange av pausene brukt til administrative ting. Jeg ble til tider ropt på fra alle kanter og det var ikke alltid jeg fikk tid til å drikke kaffe sammen med de andre. Da jeg endelig kunne slappe av og være sosial, valgte jeg nettopp det i stedet for data og internett. Lydboka jeg hadde med, ble det heller ikke tid til, for da jeg kom inn på rommet om kveldene (les nettene), stupte jeg rett i seng.

Apropos seng… Jeg kjørte med bil til Evenes så jeg hadde med senga til Jarek. Der er bare tynne hundetepper på sentret, og harde murgulv, så det var tydelig at Jarek var glad for å ha ei god seng å ligge i. Det var så godt å se at han hadde det godt og slappet av, og det gjorde han også. Når treningen var ferdig for dagen, og han hadde spist, lå han strak ut og koste seg. Han hadde det så bra i senga si, at han ikke gadd komme meg i møte hver gang jeg kom inn på rommet, noe han tidligere år alltid har pleid.

Jarek sover i sin egen seng på Evenes

I går kveld var det jeg som var glad for å kunne legge meg i min egen seng. Jeg sov dårlig hver natt på Evenes uten at jeg vet hvorfor. Vanligvis sover jeg dårlig første natta når jeg er på ”fremmed sted”, mens i år var det et eller annet som vekte meg i 6-tiden hver morgen. Jeg er ganske var på lyder eller lydforandringer når jeg sover, så jeg mistenker ventilasjonsanlegget, men det kan likeså godt ha vært det at jeg konstant gikk med følelsen av å ha glemt noe. Jeg vil jo at alt skal funke 100% og at folk skal være fornøyde. Det ble litt ball den ene dagen da vi prøvde ut en ny plass å trene landevei, men folk tok det fint. Som jeg sa; «vi har nå to valg. Vi kan sette oss ned og være sure for at ting ikke gikk helt på skinner, eller vi kan si at det er sånt som skjer, og at vi med dette har lært noe nytt.» Jeg velger det siste, og vet nå hvordan vi ikke skal gjøre det til neste år.

I dag sov jeg lenge, og har for det meste bare gått og ”hanglet”. Selv om det er hektisk og være kursleder, er det også morsomt. I alle fall etterpå, når jeg kan sette meg ned og tenke tilbake på uka som har gått så bra. Får skrive mer om selve treningen senere.