eugenie.no

I dag skinner sola som om den skulle ha betalt for det. Slik var det ikke forrige onsdag da førerhundklubben hadde bytrening i Harstad. Da regnet det som noen skulle hatt betalt for det.

Vi startet dagen med landevei i et boligområde hvor en av førerhundbrukerne bor, og vi hadde utgangspunkt hjemme hos han. At han ville ”låne ut huset” sitt til oss, synes jeg var godt gjort, for jeg vet ikke om jeg ville hatt huset fult av hunder når det regner ute.

Vi gikk en fin runde i området, og vi hadde ikke vært der før. Det ble litt kluss siden hjelpetrenerne våre ikke var kjent, og vi prøvde å gjøre det sånn at vi gikk med sånn avstand mellom ekvipasjene så de skulle klare å se hvor vi skulle gå. Dette kunne vært gjort annerledes, men gjort er gjort og vi lærte i alle fall noe av det.

Landevei er ikke det man ofte forbinder med landevei. I førerhundverden er landevei gate eller vei uten fortau, og med sideveier hunden skal stoppe og markere for brukeren. Da jeg fikk førerhund og de begynte å snakke om landevei, tenkte jeg mer på en vei uten asfalt og delvis kjerrevei.

Da alle hadde fått seg en runde, dro vi inn til byen og spiste lunsj. Det hadde holdt opp og regne, og da vi trente i sentrum var der det et yrende folkeliv pga. festspillene i Nord-Norge. Mennesker er kjempefine hindringer og en utfordring for hundene. Det var mye musikk og torget var fult av boder og blomsterhandlere hundene måtte jobbe seg forbi.

Plutselig ble det ”fart i treningen”, for ut på torget kom en trupp fra Barcelona som kaller seg “Giraffes”. Mens tre spilte på “oljefat”, gikk tre personer utkledd som sjiraffer rundt omkring og skapte liv og røre. De var virkelig høye for de hadde stylter både på armer og bein, og halsen og hodet til sjiraffen var en forlengelse av deres eget hode. De ruvet i gatebildet, og oppførte seg akkurat som sjiraffer gjør. De gikk rundt omkring blant folk og var nysgjerrige, og det var tydelig at de hadde studert sjiraffers væremåte.

De var skikkelig stilige, mens Jarek synes det var skummelt til å begynne med. En av dem kom bort til oss, mens Jarek bjeffet og knurret på den. Han roet seg raskt, mens sjiraffen stod foran oss og stampet med forbeina og prøvde å erte opp Jarek. Jeg prøvde å ta bilder av Jarek og sjiraffen, men det gikk ikke så bra siden mobilkameraet er litt i tregeste laget. En journalist fra Nordlys var ute med kameraet sitt og tok dette bildet.

Foto: Lina Livsdatter

Jeg visste ikke at journalisten var der før hun kom bort til meg og ville ha navnet på den hunden som var så godt disiplinert. Sånn som han bjeffet og knurret en liten stund tidligere, skulle man ikke tro han var godt disiplinert, men han roet seg fort, og brydde seg ikke så veldig om sjiraffen da han ertet Jarek og bøyde halsen for å ”snuse på han”.

Dette var kjempemorsom trening, og det var ikke bare Jarek som reagerte på disse skumle høye ”dyrene” som vandret rundt omkring. Jeg stod en stund og hørte på den stilige musikken før vi fortsatte ned til mer roligere områder. Vi tok en runde nedom havna og tok en titt på den britiske telefonkiosken som står der. Jeg har vært i London og tatt på sånne, og da jeg stod ved denne, fikk jeg et øyeblikk følelse av og være i London igjen.

Først sjiraffer på torget, og så en britisk telefonkiosk på havna… og alt dette i Harstad på en og samme dag. Det kaller jeg fin trening!

Flere bilder av sjiraffene og artikkelen som stod i Nordlys, kan leses her