eugenie.no

«Blir det ikke bråk med så mange hunder sammen?»
Det er spørsmålet jeg ofte får når jeg forteller folk om ettertreningene våre og hva vi holder på med. Det er i dag ei uke siden jeg kom hjem fra Evenes, og da jeg var hos legen med ei vond skulder her om dagen, stilte han nettopp det spørsmålet.

I år var vi 15 førerhundbrukere, 6 hjelpetrenere, 2 hjelpetreneraspiranter og 2 trenere fra Norges Blindeforbunds førerhundskole på treningen. Hundene går godt overens og de er mest nysgjerrige på hverandre første dagen, men etter hvert bryr de seg ikke noe særlig om hverandre. I alle fall ikke under treningen, men når de slippes løs og det er tid for leking, ja da leker de og har det kjempemorsomt sammen.

Hundene må være vant til å omgås uten å vise for stor interesse, og det er også en del av treningen. Da første treningsdag var over, hadde vi fellesdekk med alle hundene. Fellesdekk er en øvelse hvor hundene skal ligge på ei lang rekke under kommandoen “dekk”, mens vi brukerne går ca 5 meter unna. Slik skal de ligge i 5 minutter mens hjelpetrenerne lager litt forstyrrelser for dem, som f.eks ved at de kaster tennisball til hverandre, eller går bak hundene og drar en spade etter seg. En grusom lyd, men hundene snudde bare på hodet, og lurte på om det egentlig var så nødvendig med alt bråket. Når tiden er over, går vi tilbake til hundene, som ikke får lov å reise seg før de får kommandoen ”sitt opp”.

Hindringer i alle høyder og varianter er også noe vi trener på. Det settes opp hinderbane første dagen, og denne brukes gjennom hele uka. Den endres hver dag, sånn at hundene må skjerpe seg. Hundene må virkelig bruke hodet, for selv om hinderet ser greit ut og passere for hunden, skal den ta hensyn til at brukeren er mye høyere enn den selv og at hund og bruker blir ganske bred når de går sammen.

Det vanskeligste for Jarek var greinene som stakk ut i ansiktshøyde. Da er det godt å ha hjelpetrenerne der som kan stoppe oss når de ser man holder på å gå på noe. Da tas hunden noen meter tilbake, mens han blir gjort oppmerksom på hindringen, og så prøver vi på nytt. Når vi da lykkes, vanker det masse ros og godbit, og det er så morsomt å se hvor glad hundene også blir over å få det til. Hinderbane er ganske intens trening, for hundene ”bombarderes” med hindringer hele tiden, og blir fort sliten i hodet av å gå så konsentrert. Da er det godt for dem å gå ned til havet og bade, og koble av og bare være hund!