Jeg elsker formørkelser, enten det er sol- eller måneformørkelse!! Måneformørkelser forekommer oftere, og de er totale. Solformørkelser er mer sjeldent, og som oftest bare delvise formørkelser.

I dag var det delvis solformørkelse, og som den formørkelseselskeren jeg er, frydet jeg meg over det fine været. Jo, jeg har fulgt med værmeldingen de siste par dagene, og den skuffet ikke.

Det gjorde heller ikke opplevelsen av formørkelsen. Man har jo lært at man ikke skal se rett på sola, så derfor var jeg utstyrt med solformørkelsesbriller, digitalkamera og kikkert da det hele startet. Fra litt over halv elleve, og frem til ti over halv 12, var jeg stadig i vinduet og kikket. Etter hvert ble sola mindre og mindre, og det er et helt ubeskrivelig syn. Den var på sitt beste ti over halv tolv, og da fulgte jeg med hele tiden. Med solformørkelsesbriller stod jeg der og så med kikkerten på sola, og det kriblet i kroppen som det gjør hos en unge på julaften.

Jeg prøvde å ta bilder ved å holde brillene foran kameraet, men det funket svært dårlig. Da kom jeg på den ideen med at man kan lage et bilde av formørkelsen på et hvitt ark, ved å fange bildet igjennom kikkerten og se det på arket.

Delvis solformørkelse sett via et hvitt ark

Slik så formørkelsen ut her i Stamsund da den var på det meste. Siden bildet man får gjengitt på arket blir opp ned, har jeg med fotoprogrammet snudd det rett vei igjen, for å få det riktig.

Jeg fulgte også med på omgivelsene rundt meg mens formørkelsen pågikk. Det ble på en måte mørkere ute. Himmelen oppfattet jeg som like lys, men bakken ble mørkere siden sola ikke skinte med full kraft. Når jeg kikket rundt meg, var det som om en sky var foran sola, mens sola skinte fra skyfri himmel, men med svakere styrke siden den var delvis tildekket av månen. Ubeskrivelig rart.

Regner med det er flere enn meg som fulgte med på sola i dag :-) Den oppleves jo forskjellig utfra hvor langt nord man befinner seg. Jo lengre nord, jo mer av solen ble formørket denne gang.