I dag var det tid for Jareks årlige veterinærsjekk. Jeg synes det er greit å ta den hos min lokale veterinær, selv om vi hadde tilbud om veterinærsjekk tidligere i sommer under ettertreningen på Evenes. Her har vi bedre tid, og jeg får spurt om det jeg måtte lure på, uten at der er mange andre rundt oss.
Jarek blir klin gal når han ser veterinæren. Å nei, han er ikke redd, men det bobler over av lykke og glede når han ser henne. Hun var ute og kom inn døra da vi satt og ventet, og heldigvis var det bare oss på venterommet. Straks Jarek så henne, hylte han (les vrælte) og kastet seg mot henne. Han blir så gald at han er ikke til å holde styr på, og han vet ikke hvor fort han skal komme seg inn på undersøkelsesrommet. Der inne er godbitene, og det er jo de han vil ha :-)
Jarek er frisk og i fin form, men han har blitt litt tynn i sommer. Jeg har veid han flere ganger siden april, og vekta har gått gradvis nedover. Veterinæren synes også han var litt tynn og ”skarp i kantene”, så nå blir det mer mat på gutten min. Det må jo sies at han har svømt en del i sommer, og det har ikke blitt fult så mange griseører på han som hva det var i vinter. Men, jeg skal øke formengden litt, og følge med fremover.
Ellers undersøkte hun skuldrene og fremføttene, for jeg har mistanke om at han går litt stivere enn før. Da vi var på førerhundsamling i Hurdal i forrige uke, var han veldig rolig og hadde ikke samme tempo som han pleier. Det kan også komme av mye svømming i sommer, for veterinæren fant ikke noe galt i alle fall.
I september skal jeg tilbake og få han øyelyst. Han er i rette alderen for grå stær, og hun var litt usikker da hun sjekket øynene hans. Det kommer en øyespesialist oppover, så jeg takket ja da hun spurte om jeg ønsket å få han nærmere undersøkt. Jeg har ikke merket at han begynner å se dårlig, men det kan jo være greit å sjekke nå som man får muligheten. Han er ingen unghund lengre, selv om man til tider virkelig kan begynne å lure :-)
Til slutt ble han vaksinert, og jeg kjøpte med meg et par bokser med godbiter. Ute ved bilen tisset han kjempemasse, for han var så stressa etter å få tak i godbitene veterinæren gav han. Vi ble enige om at veterinæren ikke skal gi han godbiter mer, siden det er de som kaver han så veldig opp.
Så, nå blir det litt mer mat på Jarek i tiden fremover, noe han helt klart ikke sier «neitakk» til. :-)
Innlegg
Tenker Jarek skal kose seg ja, med ekstra snadder og ingen “bikini sesong” å tenke på, var jo sånn vi skulle hatt det -skjønt heller frisk enn tynn :D
14. august 2008 @ 23:41
Det var nå fint at han var frisk og at ikke dyrlegen fant noe galt med skuldrene hans.
Du skal vell ikke se bort fra starten på grå stær, som du sier, det er jo ganske vanlig at disse labbisene får det når de blir litt eldre.
Han blir 8 i oktober ja og Betsy blir 7 i november og hun har grå stær.
15. august 2008 @ 00:53
Randi: Jarek kaller det badesesong og den elsker han :-) Selv liker jeg også denne tiden av året, men bikini er ikke min greie, og har i grunn aldri vært det. Men jeg nyter sommeren. Forresten, har jeg en brun labbis som nyter livet akkurat nå, hvor han ligger ute på gårdsplassen og gnager tørrfisk.
Merete: Jarek er heldigvis frisk, og i fin form. Ser ikke bort fra grå stær, men tror ikke det kommer til å påvirke han i noe særlig grad. Atena hadde det også, men vi merket ikke at hun hadde problemer med synet, enda hun ble over 15 år. Det var hørselen hun slet mest med de siste årene.
15. august 2008 @ 10:46
Jeg som syntes han var så lekker i forrige uke. Han så jo ut som den lekre atleten jo! Fiiine gutten, så ikke la han legge på seg mye da!
Flott å få øyelyst han, når du har sjansen, men litt grå stær kommer gjerne med årene og slik jeg har sett det, går det for de fleste helt greit. Slik du også forteller om Atena. Sjelden at de blir mye påvirket før de er riktig gamle.
Merete: grå stær er vel ikke noe som plager Labradoren mer enn andre større raser? har du noe studier eller annen grundig dokumentasjon på noe slikt? Såvidt jeg kjenner til, er det vanlig på de fleste raser. faktisk vil mennesker også før eller siden få grå stær om vi blir gamle nok. Det er en naturlig ting, som skjer og ikke noe farlig. Derimot grå stær fra valpetida er en unaturlig utvikling.
PRA som tilsvarer vår RP er derimot noe som er arvbart i de fleste raser og kan dokumenteres med gentester for en del raser. Dette har det hendt har ført til blindhet hos enkelte individer. PRA sjekkes det for med øyelysning og uten en profesjonell øyelysning er det lite man kan si om hundsns øyne.
15. august 2008 @ 14:36
Tone: Nei, ikke noe jeg har noe studier eller dokumentasjon på, bare noe jeg hørt.
15. august 2008 @ 15:37
Merete: Spørs om du bør tenke litt over hva og hvem du hører på….og hva du velger å føre til torgs….Jeg tolket kommentaren din som intersant fordi jeg trodde den var kunnskapsbassert og det stemte jo tydelig ikke. Dumt.
Jeg er så utrolig lei mange folks generalisering. At den og den rasen har slike og slike problemer, er slik og slik eller gjør slik og slik. Ofte tror jo folk på det også og man sprer videre feil informasjon.
Og kanskje bunner det i at de har sett 1 eller 2 eksemplaer der det de sier stemmer. Nå mener jeg ikke nødvendigvis denne påstanden om labradorer og syn, det stemmer jo delvis at eldre hunder får stær så det er ikke direkte feil.
men Når man spør om folk kan dokumentere det de sier, er det sjelden de kan det og de backer off med “neeeeiiiii” osv. osv. De mest profesjonelle jeg kjenner sier “jeg har opplevd at… jeg oppfatter det slik og slik, for det er ofte ærlige og oppriktige synspunkter bassert på erfaringer og ikke på antagelser og har hørt replikker. Jeg har blitt sikrere og sikrere på at desso mer påståelig folk er, dessto mer sansynlig er det at de absolutt ikke kan noe om det de snakker om….. Dette gjelder fagfolk også.
Hvis de sier, jeg skal undersøke dette nærmere, er det et godt tegn.
Tenk over det, neste gang noen gir deg en skråsiker påstand om at Labradorer er sli, førerhunder kan slik og slik, innvandrere er slik og slik osv. Tenk over om det er sansynlig at de vet hva de snakker om, eller om de snakker deg etter munnen, sier det du forventer eller bare shitshatter uten kunskap. For mange har lest, kan mye teori, men aldri erfart det de legger fram i realiteten og av og til tjener man på å ikke spre videre noe som viser seg å være dannet på “synsing”.
At alle blinde er musikalske, kom for eksempel fra en realitet hvor mange synshemmede reiste rundt og underholdt med musikk, men er jo ikke sant.
15. august 2008 @ 16:00
Du er ikke alene om å ha en hund som blir helt gal når den skal til veterinæren. Har selv en toller-gutt på 1 år og 3 måneder. Det å få han til å f.eks sitte rolig på venterommet er så og si umulig.
18. august 2008 @ 17:14
Thomas Karlsen, velkommen hit.
Håper virkelig det er glede som gjør hunden din urolig.
Kan ikke være noe særlig og ha hund som er redd veterinæren.
Tone og Merete: Det er lett å ta det folk skriver på nettet for ”god fisk” dersom det ikke fremkommer at det er deres egne meninger eller erfaringer. Mange kan være ganske bastante i det de skriver, uten at det trenger og være korrekt. Selv prøver jeg så godt jeg kan og gi uttrykk for at det jeg skriver er mine meninger og oppfatninger, for de trenger ikke stemme overens med andres, og man skal kunne ”gå god” for det man sier :-)
18. august 2008 @ 23:00
Takk for sist på Hurdal!
Har også en hund som ELSKER vetten sin. Han piper, brummer og spretter og prøver bære ting når han ser ho ;) Helt greit for meg siden vi har måttet gå dit nokså ofte da pga problemene med ørene hans til stadighet da. Vanskelig å få han til å sitte rolig på vekta, men hun får det til. Han hopper nå selv opp på bordet, noe han ikke gjorde i begynnelsen.
19. august 2008 @ 09:40
Eugenie: Var kanskje litt uklar i min forrige kommentar. Er, i likhet med din hund, glede han uttrykker. Han kan ikke få kommet fort nok inn til undersøkelse for han vet utmerket godt hva som venter. Godbiter!
19. august 2008 @ 14:36