Får litt inntrykk av at ”hele landet” våknet til snø i dag tidlig. I alle fall er det ikke vanlig at vi får den samtidig som Sør- og Østlandet, noe som skjedde i år. Jeg ble så glad da jeg oppdaget at bakken var hvit, selv om det første halvdel av dagen bare var slaps og vått, men det var hvitt! Lyset jeg skrev om i forrige post, som liksom var skittent, ble straks mye renere og i dag har himmelen vært blå, ikke bare grå! Og en annen ting som skjedde da snøen kom – det ble helt vindstille! Det har blåst og regnet mye den siste tiden, og til tider har det revet godt i huset. Var man ute, kunne man høre hvordan det buldret i luften. Om ikke luften ”buldret”, gjorde havet det. Det er som når jeg om kveldene står ute på førerhundskolen på Bestum og hører suset fra byen, når man hører havet før det får roet seg etter uvær.
I kveld er det helt stille. Jeg har akkurat vært ute med Jarek, og der var ikke en eneste lyd å høre. Ikke vind som bråkte, havet var stille, og ingen biler på veien. Det eneste jeg hørte, var den øredøvende stillheten som bare blir høyere og høyere jo mer man hører på den. En fascinerende greie synes jeg, og som alltid får meg til å skvette til for den minste lille lyd.
Første gang jeg kan huske jeg ble oppmerksom på øredøvende stillhet, var jeg kanskje 8-9 år og satt i gangen hjemme hos mamma og pappa. De hvilte middag mens jeg satt bare der og var stille, og tenkte sikkert på hva jeg skulle finne på. Så kom stillheten snikende og ble høyere og høyere. Jeg husker jeg lurte på hva dette var, og synes det var rart at den minste lille lyd var kjempe høy i alt bråket. Først ble jeg litt redd, men straks jeg bevegde meg, forsvant lyden. Nysgjerrig som jeg var, ble jeg stille igjen og begynte å lytte. Lyden kom tilbake og ble høyere og høyere, og forsvant straks der kom andre lyder og forstyrret.
Sånn øredøvende stillhet er det ikke ofte man kan stå ute og lytte til. Det er helst bare om vinteren når snøen legger en demper på lyden. Det er en av tingene jeg liker med vinteren – stillheten! Kjenner jeg ”kong vinter” rett, så er han bare innom for å si «hei» og stikker igjen. Var i grunn glad Gardermoen fikk kaoset med den første snøen i dag, og ikke neste onsdag når jeg skal ut og reise. Det er jo lov og håpe de nå er mer ”forberedt” på vinter, sånn at reisen min kan gå uten problemer. :-)

Innlegg
Var fullstendig kaos på veiene her i Grenland i dag, mange av oss fikk en kald overraskelse når vi skulle på jobb i dag gitt.
29. oktober 2008 @ 23:57
Det var nok litt kaos på veiene her i Nord også, men det er ikke så ofte man hører om det på nyhetene :-)
30. oktober 2008 @ 00:00
Øredøvende stillhet ja, første gangen jeg har fått forklaringen på det begrepet. :)
30. oktober 2008 @ 11:55
Wihi, vi har ikke snø. Ennå. Heldigvis. For min del trenger vi ikke få snø i det hele tatt. Det er kaldt og vått og upraktisk. *veldig negativ*
30. oktober 2008 @ 16:03
Lise: Hva som skjer anatomisk, vet jeg ikke, men jeg regner med denne lyden oppfattes individuelt slik som tinitus.
Aina: Som hundeeier synes jeg snøen er veldig praktisk. Særlig når hunden elsker å gni seg ren i den :-)
30. oktober 2008 @ 16:12
Slik stillhet er utrolig god, og en sjeldenhet! Total stillhet husker jeg mer fra barndommen, og spesielt på skitur på fjellet.. Frisk, rein luft, og bare total stille. Herlig..:)
1. november 2008 @ 11:44