Hehe, kommentaren bare datt ut av meg da Jarek var hos veterinæren og fjernet stingene i dag. Jeg var spent på hvordan det ville gå, om det kunne gjøres uten å dope han. Han er så forbaska nysgjerrig på hva som foregår, så jeg hadde ikke tro på at han ville ligge i ro. Vel, der tok jeg feil :-)

Han var glad og gira da vi kom inn, selv om det ikke var vår faste veterinær, men en vikar. «Neimen så glad du var da. Det er det ikke alle som er når de kommer hit» sa hun, mens jeg hadde mitt svare strev med å holde han igjen. «Ja, her ser du hva vi har med og gjøre, så det er bare og finne frem bedøvelsen», sa jeg mens Jarek holdt på å rive dette fremmede mennesket over ende. «Herregud Jarek, ser du ikke at det ikke er Hilde?»

Som sagt, ingen neddoping var nødvendig. Bordet var visst litt skummelt denne gang, så gulvet var et mye tryggere sted. At jeg daglig har hatt han til å ligge i ro så jeg fikk se på såret kom godt med i dag, for da var det greit å gjøre det hos veterinæren også.

Et minutt senere var han ferdig. Han viste ingen tegn til at det klødde eller på annen måte var irriterende, så det ble ikke bruk for bodyen jeg forsikkerhets skyld hadde med. Et par dager til nå, så er det nok greit å gå med sele igjen. Såret kom akkurat under bukreima, så tross nydelig vær, har vi tatt livet ganske med ro i det siste.