Det er dagen før dagen, og jeg trodde først ikke jeg skulle klare å skrive det jeg hadde tenkt, men jammen hadde jeg energi allikevel. For den har nemlig kommet tilbake, denne mystiske mattheten jeg har følt tidligere i høst. Jeg hadde en lang periode hvor jeg var så sliten av ingenting og ikke orket noe. Så gikk det over, og det ble lettere og være meg igjen. Jeg har gledet meg masse til jul i det siste, men de siste 2-3 dagene, har jeg bare følt meg sliten og helt gåen. Hvorfor? Nei, jeg aner ikke.

Treet pyntet jeg forleden, og det ble like vakkert som i fjor. Ikke drysser det, og ikke trenger det vann. Det må bare monteres og pyntes hvert år, og det synes jeg er koselig. Og etterpå har jeg juletrefest!. Det har blitt en tradisjon at jeg “nyter” fenalår og juleøl når treet er pyntet og julefreden senker seg. Det er det som er juletrefest her i huset :-)

Jammen fikk vi snø til jul også! Vi hadde nydelig vintervær i mange uker, før regnet kom og fjernet alt sammen i forrige uke. Men som bestilt, begynte det å snø på fredag (eller var det lørdag), og jeg kjenner det kribler litt i kroppen av alt sammen.

Nå er fryser og kjøleskap fylt, de siste pakkene skal pakkes inn om en liten stund, og så er det jul! Her i kommunen holder butikkene stengt på julaften, og de som ikke har klart og kjøpe det de skulle, har bare seg selv og takke. Det har nemlig vært nok av tid til handling de siste dagene, og det helt til midnatt.

Så er det bare 2 dager igjen til jeg kan begynne å se ”det var en gang et menneske”. Jeg småspiser pepperkakene jeg lagde i forrige uke, mens jeg hører lydbok og sitter med beina på bordet. Jeg har vært ute i hagen og tent lys til minne om Atena, og det står nå og skinner fra plassen hvor hun elsket å ligge og følge med på verden.

Vel, så fikk jeg sagt litt om julestemningen og forberedelsene allikevel. Utrolig hva som kommer når jeg først setter i gang.

Dere må ha ei riktig god jul alle sammen!
En stor juleklem sendes herved til dere alle!

Hilsen Eugenie (og Jarek)