At drømmeverdenen er en absurd verden, er jeg temmelig sikker på de fleste har opplevd. Det umulige blir mulig, og ting henger ikke alltid på greip. Man våkner gjerne når drømmen er på sitt beste, mens andre ganger virker det som marerittene aldri tar slutt.

Dette er et sitat fra det første innlegget i drømmedagboka mi. De som har lest her en stund, vet jeg har gått og grublet på om jeg skulle skrive drømmedagbok, og hvordan jeg skulle gjøre det. Det ble til slutt en egen blogg, som hadde sitt første innlegg 1. januar. Stikk gjerne over og les – og legg den inn i rss-leseren din først som sist :-)