De gangene jeg våkner med nesen fylt med sement, eller i alle fall følelsen av det, tenker jeg at nå må jeg se til å få gjort noe med det.
Det begynte for noen år siden at jeg ble oppmerksom på at nesen ble tett og uten at jeg forstod hvorfor. Man får jo advarsler om at man ikke skal bruke nesespray i mer enn ti dager sammenhengende, så jeg prøver i det lengste å la være. Jeg tenkte på allergi, men fant ikke noe ”mønster i det”. Jeg var best i sommersesongen når pollen og den slags gir allergikere tette neser, mens vinteren betød mer tett nese for meg. Nå er det hips om haps.
En vårdag for 4 år siden gikk jeg til legen og tok allergitest, for jeg ville se om den gjorde utslag på noe, og kanskje kunne gi meg svar. Den gjorde et ubetydelig utslag på burot, en plante vi ikke har så mye av her nord, og slett ikke vinterstid. :-) Burota er visstnok verst mot slutten av sommeren, når jeg er som best.
Etter en ny tur til legen et år senere, spesielt for den tette nesen min, ble jeg videresendt til en øre-nese-hals-spesialist. Jeg har en del traumatiske minner fra lange sykehusopphold som lita, så straks jeg kom inn på Lofoten sykehus kom den samme redselen jeg kjente som barn. Jeg for det meste på det gamle rikshospitalet, men sykehus er sykehus :-)
Etter en spray med bedøvelse i hvert nesebor, som svidde noe voldsomt og fikk tårene til å renne, kom man med en lang tynn og ”skummel” sak med lys i enden. Det var ikke ille å få denne stukket inn i nesa til den møtte veggen bak i svelget, det var min egen redsel som var ubehagelig.
Han kunne fortelle at det var neseskilleveggen som var skjev, og spurte om jeg hadde fått noe hardt slag mot nesen. Jeg tenkte meg om, og han sa det godt kunne ha hendt i barndommen. Da kom jeg på den gangen jeg og bror min herjet i våre foreldres seng, og jeg slo nesen rett i sengegjerdet i det jeg feilberegnet et stup.
Han forklarte kort hvordan nesen var innvendig og hva som medførte at jeg i perioder er tett, og at dette ordnes ved en enkel operasjon. Jeg kjente jeg ble dårlig og uvel bare han nevnte ordet, og jeg var snar å si «Nei, nei, jeg kom bare hit for å utelukke ting jeg», mens jeg tror jeg kom med noen gester som signaliserte ”hold deg unna”.
Leger er forskjellige, akkurat som alle andre, og han her var av typen jeg følte synes jeg var pysete og dermed fikk jeg meg ikke til å stille de spørsmålene jeg ville. Jeg sa jeg ville hjem og vurdere det, så fikk jeg en giro i hånden og et mumlende ”farvel” i det jeg gikk.
Hodet mitt var fult av tanker. Han kunne ikke se noe tegn til allergi, og selv om jeg burde være glad for det, hadde enda ikke redselen sluppet taket i kroppen. Jeg var sliten i hodet, og satt med en øm og vond nese som kjentes ut som om jeg hadde fått meg en skikkelig ”karamell”. Jeg måtte flere ganger kjenne etter, for den føltes som å være på størrelse med et eple.
Dette er halvannet år siden, og da jeg i dag våknet med ”sement i nesen” kom igjen tanken om at operasjon visstnok er eneste mulighet. Jeg vil jo egentlig, men tør ikke. Redselen for sykehus er mye større enn lysten til å operere, selv om jeg stadig prøver å overbevise meg selv om at sykehus er noe ganske annet i dag enn for 20-25 år siden.
Denne posten skriver jeg ikke bare for å fortelle om min tette nese og lysten og redselen for å gjøre noe med det. Jeg skriver også i håp om at noen der ute har erfaringer (gode som dårlige) å dele.
Har du, eller kjenner du noen som har tatt operasjonen og kan fortelle meg hvordan de opererer en skjev neseskillevegg?
Spise å drikke når man har sementtett nese er håpløst, og et hvert forsøk på snyting gjør den bare enda tettere. Så, har du tips om hvordan man unngå å bruke nesespray, så JA TAKK!!
Du får også lov å dele dine erfaringer og synspunkter om nesesprayer, selv om jeg helst vil unngå dem :-)
Les også ”Dett i desen”, i bare noen dager til…
Stikkord:allergi, barndomsminner, redsel, sykehus, tett nese
Jeg har samme problemet, og har blitt fortalt at operasjon er løsningen av flere leger og spesialister. Likevel har det ikke blitt, jeg liker ikke tanken på operasjon, selv om det hadde vært herlig å bli kvitt det.
Jeg har funnet en nødløsning, et produkt som heter “Breath Strips”. En plasterlignende greie som utvider neseborrene mens man har de på. Jeg bruker dem hver natt, siden det er verst å ikke puste ordentlig gjennom nesa når jeg skal sove. Hadde de ikke sett rare ut hadde jeg aldri gått uten.
11. februar 2009 @ 06:04 ( Direktelink )
Hei :-)
Er det den ordverifiserings-koden du har problemer med når du skal legge inn kommentarer hos meg? Hva er det som blir problematisk? Fungerer den ikke?
11. februar 2009 @ 17:17 ( Direktelink )
Hm. Jeg tror kanskje jeg ville latt meg operere hvis det var meg. Jeg hater sykehusbesøk intenst, men jeg har vært tett i nesen i halvannen uke sammenhengende og er gal av det allerede :S
Mine beste råd, når du ikke vil nesespraye, er å spise en spiseskje Dijon-sennep eller en teskje wasabi. Det renser opp lenge, selv om det er et heeeelvete når du først svelger. Igjen, det er ikke farlig på noe vis.
11. februar 2009 @ 20:07 ( Direktelink )
Jeg syns du skal gå for operasjonen. Sikkert fort og greit og så slipper du sementene i nesa :-) Mine erfaringer med operasjoner er positive. Eller… vel… jeg har en barndomsopplevelse ang en operasjon i hodet som var litt ugrei. Men det var fordi jeg var for liten til å stille de riktige spørsmål og si de riktige tingene.
Men nå er du stor og skjønner mer :-)
Ønsker deg en strålende dag!
14. februar 2009 @ 08:15 ( Direktelink )
Vet du hva Eugenies? Jeg har husket min første drøm på mange år! Etter å ha lest denne bloggen bestemte jeg meg for å jobbe med saken, og nå har jeg klart det! Derfor sier det seg selv hva innlegget mitt i morgen skal handle om ;-) Takk takk takk takk!!!!!!!!!!!!!!
21. februar 2009 @ 00:07 ( Direktelink )
Hei til dere alle!
Jeg tok tipset til Minneapolise, og dro på apoteket og kjøpte ”snorkeplaster”. Litt rart hvordan det liksom løftet opp nesevingene så luften skulle komme bedre igjennom, men etter noen netters bruk fant jeg ut at det dessverre ikke hjelper for meg.
Skal når jeg får anledning, også prøve ut tipset til Virrvarr, men forestiller meg at det vil ”rive godt” og at jeg heller får en rennende nese?
Får se hva som skjer fremover. Fikk nettopp brev fra Nordlandssykehuset om at jeg i løpet av tre måneder vil bli innkalt til øre-nese-hals-avdelingen, men da av andre grunner, men når jeg først er på avdelingen kan det kanskje passe å spørre.
25. februar 2009 @ 22:27 ( Direktelink )
Dette er sikkert litt gammelt, men jeg kom over det da jeg søkte på “skjev neseskillevegg” på google.
Jeg ville vel bare si at jeg fik beskjed fra sykehuset i dag, om at jeg skal oppereres i morgen. Og jeg gruer meg sinnsykt mye!!!!
23. mars 2009 @ 17:10 ( Direktelink )
Hei Marte.
Kan du være så snill å fortelle meg etterpå hvordan det foregikk? Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en slik operasjon foregår/hva de gjør. Om du ikke vil skrive det i kommentarfeltet her, så setter jeg stor pris på om du sender meg en mail. Bruk kontaktskjemaet du finner i den vertikale menyen på toppen av siden.
23. mars 2009 @ 18:33 ( Direktelink )
Ja, det skal jeg gjøre! :-)
23. mars 2009 @ 21:10 ( Direktelink )
Hei :-)
Da er operasjonen unnagjort. Da jeg kom på sykehuset ble jeg unnersøkt av hun som skulle operere meg, og hun fortalte hva hun skulle gjøre og hvordan det ble etterpå osv. Så ble jeg hentet av en annestilege som tok meg med til opperasjonssalen. Der fikk jeg veneflon, maske over nese og munn og plutselig var jeg borte. Etter opperasjonen ble jeg vekkt, men sovnet like fort igjen. Lå å sov et par timer før jeg fikk dra hjem. Nå sitter jeg med tamponger oppi nesen, skal ta ut disse på torsdag! Har også silikonplater inni nesa som jeg skal ta ut om 6 dager. Jeg fikk masse smertestillende, så jeg har ikke spesiellt vont nå :-)
24. mars 2009 @ 20:27 ( Direktelink )
Tok operasjonen forrige uke og ville bare skrive mine egne erfaringer. Må innrømme at jeg ble tatt kraftig på sengen da jeg ikke hadde forberedt meg noe på hva som skulle skje. Det er mulig at vi reagerer forskjellig, men synes det er helt utrolig at slike inngrep foregår uten narkose. I ettertid har jeg fått høre at folk som visste hva som ventet meg ikke turde å si hvor vondt det var. Hadde jeg visst, så hadde jeg insistert på narkose eller aldri gjennomført operasjonen. I dag har jeg tatt ut tampongene fra nesen, noe som var en fantastisk følelse, og uten å gjøre vondt. Nå gjenstår det å ta en prat med legen for å finne ut hvorfor i all verden jeg ikke ble informert om hva som skulle skje. Ikke minst hvorfor jeg ikke fikk tilbud om narkose.
29. mars 2009 @ 21:16 ( Direktelink )
Hei Stian, og hei igjen Marte. Jeg skulle svart deg for noen dager siden men ikke hatt tid.
Jeg har hele tiden gått rundt med en følelse og inntrykk av at slike operasjoner gjøres i våken tilstand, inntil jeg leste Martes kommentar her om dagen. Er man i narkose så vet man jo ikke hva som skjer, annet enn det man får beskrevet.
Du Stian gjorde det uten narkose, og er ærlig på at det var veldig vondt. Selv har jeg ganske høy smerte terskel når jeg er forberedt på at det kommer til å gjøre vondt, men dersom narkose er mulig, så vurderer jeg det… selv om det er ”narkose og operasjoner” som skremmer vettet av meg når jeg tenker på sykehus.
Jeg lurer fortsatt på hva det er de gjør ”oppi nesa” når de holder på. Forstår at Marte ikke kunne si så mye, men kan du det, Stian? Fikk du god informasjon underveis om hva de holdt på med og tok det lang tid? Om du ikke vi si noe her, så kontakt meg gjerne via kontaktskjemaet, for jeg er av typen som gjerne vil hvite hva som skal skje dersom jeg går for en slik operasjon.
Til dere begge to: Jeg håper dere vil komme tilbake om noen uker og fortelle om dere synes operasjonen har hjulpet eller ikke.
29. mars 2009 @ 21:37 ( Direktelink )
Jeg fikk ikke spørsmål om å gjøre det uten narkose en gang. De sa at det var best for meg, siden jeg bare er 16 år, og denne operasjonen er ganske brutal.
Det er jeg veldig glad for! Nå er det 6 dager siden operasjonen. Det har vert litt ubehagelig, jeg har vert opphovnet i ansiktet/nesen og det har vert litt vondt å snakke og le osv. pga. disse silikonplatene som var sydd fast på hver sin side av neseskilleveggen.
Jeg har ikke hatt noen store smerter etter operasjonen :-)
I dag tok jeg ut silikonplatene, noe som var skikkelig ekkelt, men det er en HERLIG følelse å endelig puste normalt gjennom nesen!!!!!!!!!
30. mars 2009 @ 17:18 ( Direktelink )
Hei,
Gjennomgikk en neseskillevegg operasjon for en måned siden og det er absolutt verdt det, fantastisk følelse nå.
Operasjonen foregikk i narkose, noe som er å anbefale. Jeg kunne velge, men tok med narkose grunnet at det gjorde at jeg kunne ta operasjonen tidligere enn om jeg valgte med lokal bedøvelse. Den eneste grunnen til å ta det uten narkose må være hvis du rett og slett har dårlig erfaring fra narkose fra tidligere.
Mine erfarigner stemmer veldig godt med Marte sine (takk for at du delte de forresten) bare at jeg ble nesten ikke hoven og hadde ingen smerter annet enn at det var “ubehagelig” dvs. ikke verre enn en kraftig forkjølelse. Selv det å ta ut platene var veldig greit, det stikker litt når stingene taes, men det er ikke spesielt vondt.
Jeg ville ikke nølt med å ta en operasjon, men jeg ville vært påpasselig med å finne en klinikk/sykehus som gjør dette ofte. Det er klart at en lege på et sykehus som gjør mange forskjellige operasjoner vil ikke være like spesialisert og dyktig som en som gjør mer eller mindre kun slike operasjoner.
Så gå til legen din – få henvisning til en spesialist og si at du vil opereres med narkose. Livet ditt kommer til å være helt fantastisk 14dager senere.
Lykke til, si ifra om du tar motet til deg :)
Karl
22. juni 2009 @ 15:16 ( Direktelink )
Karl: Tusen takk for at du deler dine erfaringer. Skal se om jeg klarer å mestre sykehusskrekken, ta meg sammen, så kanskje jeg til slutt tør.
Får håpe helsevesnet takler at man er redd og usikker… for det var de ikke så flinke til før i tiden (les for 20 år siden) :-)
26. juni 2009 @ 13:22 ( Direktelink )
Dette var god lesning, lurer på å ta den operasjonen sjølv. Har liten opning eine sida og stor andre sida. Er det sansynleg å har “deformeringar” innover i nasa også? Kva undersøkelsar er det vanleg å gjere i forkant? Det kan kanskje vere greit å sjekke bihuler også, så dei evt kan ta alt i ein sleng? Nokon som har fjerna mandlane også? Eg kjem nok til å operere, skal i så fall dele mine erfaringar
17. juli 2009 @ 21:42 ( Direktelink )
Enig med Tippi, god lesing og jeg spekulerer på om jeg har samme problem selv. Er forkjølet nå og jo mer jeg snyter meg jo tettere blir jeg i nesen.
Ekstremt liten åpning på venstre side i nesen og så jeg får inn nesten hele pekefingret i høyre side.
En operasjon ville nok vært optimalt og nå vurderer jeg og gå til fastlegen imorgen og se om det virkelig er skjev neseskillevegg :)
28. august 2009 @ 17:49 ( Direktelink )
Hei, jeg er på dag nr 6 etter operasjonen. Jeg har rettet opp skillevegg og noe annet tull, legene måtte ha inn en overlege da jeg ble operert fordi det var såppas unikt (?) og uvanlig, noe de aldri hadde vært borte i.
Operasjonen min varte i 2 timer, ca.
Tidsskjemat :
10.00 – Kommer på sykehuset, blodtrykket måles
12.00 – får intravenøst
12:10 får narkose og sovner etter halv minutt.
14-00 (så ikke helt på klokka) – Våknet jeg på overvåkningen, legene hadde da puttet inn to laaange tamponger i nesa(Jeg fat ut dagen etter at det var 2stk. og at de var så lange!)
21.00 – Endelig hjemme, … Man blir der til man kan gå uten å være supersvimmel, og har fått i seg en youghurt. Min youghurt var med blød fordi jeg blødde så mye fra nesa, fordi du blør i det neseboret de går inn i.
Første natta sov jeg ingenting, fordi jeg sov så lenge under operasjonen og etter operasjonen, jeg ble dopet ned med piller så hadde ingen smerter første nattet, egentlig har jeg ikke hatt noen kraftige smerter etter operasjonen. Bare veldig ubehagelig med blød de 2-3 første dagene.
Dagen etter operasjonen fikk jeg tatt ut tampongene, jeg tok ut en og gråt masse fordi jeg syns det var kjempe kvalmt og var kjempe vondt(men fy så godt det er å få de ut).
Etter jeg hadde tatt de ut føltes det behagelig med engang å kunne puste gjennom nesa og ikke bare munn. Eneste som ødelegger er den silikonplata som er i nesa enda. Du vender deg til den, men du er veldig øm i/på nesa og kan så vidt ta på den. Jeg fikk streng beskjed om å ikke røre den fordi da kunne jeg ødelegge alt de ordnet opp i.
Dagene gikk og jeg tok 2 forskjellige tabeletter 3 ganger daglig, og skylte nesa 2 ganger daglig (egentlig skal du skylle 4-5, men jeg syns det funket så bra med 2).
Selveskyllingen er bare litt ubehagelig første gangen, andre gangen blir det bedre og du føler du har kontroll på det du gjør.
Nå idag har jeg trappet ned på smertestillende og har ikke vondt, har tatt 1 paracet og en reseptbelagt.
Imorgen skal jeg på sykehuset og fjerne silikonplatene, noe jeg gleder meg kjempe til, for ei venninne gjorde det idag og sa det ikke gjorde vondt, men var utrolig deilig å få de ut, fordi de gjør nesa så utrolig stiv.
Det var min operasjonshistorie :-)
Jeg syns du burde ta operasjonen, du er på sykehuset bare 1 dag, max, hvis du ikke reiser langt for å ta operasjonen.
Hvis du vil vite mer kan du jo maile meg.
Adressa mi er Jenny_rbkfan@hotmail.com
3. september 2009 @ 21:02 ( Direktelink )
Hei, jeg har også tatt operasjon for skjev nesevegg. Interessant og lese om deres opplevelser. Opererte mandag og nå er det fredag. Ikke hatt store smerter, men bruker smertesillende fordi at det er veldig ubehagelig. Kan ikke puste normalt gjennom nesen pga silikonplatene og hele nesa er fortsatt øm. Jeg hadde hørt på forhånd at man kunne puste relativt normalt så fort tampongene var tatt ut, men det var altså ikke tilfellet hos meg. Veeeldig lyst å rive ut platene, men det er nok ikke så lurt… Drypper også tynn blodvæske med ujevne mellomrom. Skylling med saltvann hjelper på stivheten og skorpedannelsen.
Jeg fikk narkose og var fornøyd med det. Fjernet også deler av nesemuslingene lenger bak så det blødde utrolig mye når jeg fjernet de fire tampongene. Det anbefales å ta smertestillende før disse fjernes. Hadde tatt en “paralgin forte”, men det var alikevel ikke no digg følelse. Var ikke egentlig så vondt, men det “lugget” liksom langt bak i hodet når man tok de ut. Tårene begynte å renne med en gang… :) Sikkert fysisk reaksjon for det føltes heldigvis ikke så vondt at jeg ville gråte av det.
Jaja… Nå gleder jeg meg veldig til tirsdag når jeg skal fjerne platene. Satser på at det blir litt mer behagelig etter det.
25. september 2009 @ 22:25 ( Direktelink )
No har eg teke mot til meg og skal operere nase skille veggen hjå ein privat klinikk i lokalbedøvelse.
Dei tek mange slike operasjonar og kun eit par gonger har dei gjort operasjonen i narkose. Naseveggen min står i 90 grader, så eg begynner å bli litt nervøs.. De skal få fyldig referat..kun for dei spessielt intresserte..he,he
Kjempe flott om nokon kan svare meg på dette;
Kor mange dagar måtte du ta smertestillande i etterkant? Kva heiter dei smertestillande?
Er det ubehagelegt å få lokalbedøvlese?
Når får eg ta ut den plata i nasetippen?
Kor lang tid tek det før nasa kjennes “normal” ut?
2. oktober 2009 @ 10:03 ( Direktelink )
Har du operert Eugenie?
Kva med deg Kim? Eg måtte le når du skreiv at du har plass til ein finger i høgre nasebor, heilt likt meg!
2. oktober 2009 @ 10:36 ( Direktelink )
Hei til alle, og takk for mange interessante kommentarer.
Jeg har ikke operert enda, men har kommet meg så langt at jeg har vært hos fastlegen som har søkt meg videre. Nå venter jeg bare på innkalling til undersøkelse og operasjon.
Jeg er livredd, men innser at jeg bare er nødt til å gjøre det. Jeg kan ikke gå på det viset jeg gjør, så får jeg heller bare være livredd noen dager før operasjonen. Jeg skal gjøre dette i narkose så jeg er ikke redd for selve inngrepet, men har så mange traumatiske opplevelser i forbindelse med sykehus og operasjoner i barndommen. Jeg blir redd og uvel bare jeg ser operasjonsstuer på tv, og jeg frykter jeg kommer til å få panikk i siste øyeblikk. Ja, jeg er nok mest redd min egen redsel :-)
Men, jeg skal ta meg sammen og få det gjort, og heller glede meg til jeg kan puste normalt igjen, og ikke trenger å få dårlig samvittighet hver gang jeg tyr til nesespray…
…håper de nå klarer å dope meg så langt ned at jeg knapt merker hvor jeg er… for det klarte de aldri da jeg var lita, så jeg husker operasjonsstuen og instrumentene, lydene og luktene, noe jeg ikke burde ha gjort.
2. oktober 2009 @ 11:03 ( Direktelink )
Det høyrdes ikkje kjekt ut i det heile teke.
Var dei forsiktige med medisineringa sidan du var liten?
Mitt tips er at du skriv eit kort og informativt brev til avdelinga der du fortel om dine opplevelsar og kva du er redd for skal skje igjen
sjukepleiar Tippi
2. oktober 2009 @ 19:34 ( Direktelink )
Jeg hadde en periode på 3-4 år hvor jeg var mye inn og ut av sykehuset, og ble operert ca 2 ganger i måneden (eller mer). Dette var i 8-9-10-årsalderen så om de var så forsiktige med dosen, vet jeg ikke. I alle fall misunte jeg alltid de ungene som så foreldrene sine med to hoder, og bare snakket bambus. Det gjorde aldri jeg, og når jeg tenker tilbake tror jeg nok det var redselen som brøt igjennom og ikke fikk meg til å slappe av. Den gang hadde jeg sprøyteskrekk og var livredd tannlege og alt slikt… mens nå er heldigvis den skrekken borte. Det er selve operasjonsområdet/operasjonssalene jeg er redd og kjenner et veldig ubehag bare jeg skriver om det. Så dersom jeg kan være trygg på at de klarer å dope meg ned i god avstand til de omgivelsene, så er det ingen problem. Men jeg må bare ikke oppleve atmosfæren rundt operasjon, for da frykter jeg panikken tar meg.
Men vær du trygg, Tippi, jeg skal fortelle dem hvordan jeg føler det og hva jeg er redd, og det var kanskje ikke så dumt å skrive noen linjer så de har det i papirene sine. :-)
Men vi får se… venter spent på at innkallingen skal dumpe ned i postkassa mi snart!
Dersom de som har kommentert her tidligere som har tatt operasjonen, fortsatt leser, så fortell gjerne hvordan det går! Ikke hatt noe slags problemer/bivirkninger i etterkant, eller..??
3. oktober 2009 @ 12:35 ( Direktelink )
Høyrdes veldig slitsamt ut for ei ung jente.
Lukke til med operasjonen. Det går nok veldig bra!
3. oktober 2009 @ 20:45 ( Direktelink )
Hei..
Har akkurat tatt denne operasjonen, rettet opp neseskilleveggen og fjernet muslinger, under full narkose.. heldigvis..
Ble trillet ned til operasjon kvart på 10 og var tilbake på rommet kl halv ett, kl to var jeg hjemme igjen..
I dag er jeg på dag nr 4 inkl operasjonsdagen, og har ikke noe vondt nå, så lenge jeg passer på å ta smertestillende jevnlig..
Operasjonsdagen var ubehagelig , mest pga tampongene som var stappet opp i nesa, og det gjorde at en får et press i hodet og i munnen, slik at det er ganske ubehagelig..samt at øynne renner hele tiden, pga at det blir trangt i tårekanalen. Vanlig smertestillende du får er 600 mg Ibux, noe som skal holde, men siden jeg bruker høye smertestillende daglig pga revmatisme, hadde jeg en god del vondt til og med dag 2. Fjernet tampongene dagen etter, og fikk en del sterkere smertestillende, så nå går det bra.. En er fortsatt tett i nesen en del dager etter en fjerner tampongene, pga hevelse, men det gir seg etterhvert.. Har fortsatt en avstivende plate i nesen, som skal fjernes om 10 dager, noe som jeg gleder meg til, sidne nesen er ganske stiv og øm..
Jeg er hoven på nesen, og litt under øynene, men ikke noe blåveis eller slikt..
Ser nå frem til at hevelsen gir seg , slik at jeg kan puste med nesen igjen, akkurat nå er det som å være skikkelig skikkelig forkjølet, ingen lukt, ingen smak og må puste gjennom munnen, noe som gjør at en blir veldig tørr i munnen..
En blir sykemeldt fra 7-10 dager, og skal ta det med ro..
Håper du for ordnet opp slik at du slipper allt ubehaget med å være så kronisk tett i nesen.
Er det noe du lurer på så må du gjerne sende meg en mail
4. desember 2009 @ 22:45 ( Direktelink )
Tusen takk for respons, Lykketrollet.
Allerede 14 september var jeg hos fastlegen, noe som snart er tre måneder siden. Jeg har enda ikke mottatt noe brev fra sykehuset ang. hvor lang ventetid jeg må regne med. Skal ta meg i nakken å kontakte fastlegen igjen, for nå begynner jeg så smått å mistenke at sykehuset har ”glemt” meg eller at det har skjedd en ”glipp”.
PS! Jeg er også nysgjerrig på hvordan denne silikonplaten fjernes, om det går fort og greit, og er det da noen sting som også fjernes eller…
5. desember 2009 @ 00:14 ( Direktelink )
Hei på deg!
Jeg har faktisk vært å tatt den operasjonen i dag.
Det som var problemet hos meg var at det ene neseboret var helt minimalt lite (derfor fikk jeg jo heller ikke puste ut gjennom det, og siden det andre var så stort hadde slimhinnen der blitt for stor.
Jeg var inne til konsultasjon i kanskje 20 minutter, fikk time for operasjon en liten måned etterpå.
Dette fordi jeg har vært veldig plaget med at når jeg trener slår det ut i forskjølelse og bihulebetennelser. Og det er jo ikke noe særlig å være syk hele tiden. Og tett i nese enda oftere…
I allefall, jeg hadde lokalbedøvelse. Legen hadde foretatt sikkert 1000 operasjoner som denne, da kun med lokal, ikke narkose. Det er kun i spesielle tilfeller man får dette.
Jeg hadde fått beskjed om at selve settingen av bedøvelsen kunne være noe ubehagelig, men at operasjonen i seg selv kjente jeg ikke.
Og for å være helt ærlig; jeg trodde det skulle være verre. Bedøvelsen var riktig nok litt ubehagelig, men det var fullstendig overkommelig.
Selve operasjonen var ikke smertefull, men jeg kjente litt at han holdt oppe neseboret så lenge. Akkurat i huden der. Men det gikk helt fint.
Alt i alt var det et par lyder som hørtes vond ut, men som absolutt ikke var det.
Det hele var gjort på en time – halvannen.
Etterpå venet jeg litt for å se at det gikk bra, og ble sendt hjem med informasjon, og en resept på paralgin forte. Har tatt en pille slik at det ikke skal være vondt når bedøvelsen gir seg skikkelig.
Det drypper forøvrig litt blod fra nesen, men det vil gi seg i løpet av et par timer. Så jeg sitter og tørker forsiktig.
Jeg må si jeg ble ganske imponert over hva man kan få til på så kort tid. Ikke minst at det kan ordnes via et pittelite nesebor.
Alt i alt føler jeg at operasjonen er verdt det – om alt går som det skal. Det er igrunn en liten pris å betale for å kunne puste vanlig resten av livet. Og kunne trene igjen. Om 3 dager skal jeg inn og få ut “tampongene” som det heter så fint.
Så; jeg oppfordrer deg til å gjøre noe med nesen din om den plager deg.
Ikke verdens mest behagelig greie, men verdt det.
:)
Håper det var til hjelp.
Kan skrive mer om dagene som kommer, om hvordan det går å få ut tampongene og sånt om du vil det?
5. januar 2010 @ 12:52 ( Direktelink )
Hei Tina, og takk for kommentar!
Hehe, for et sammentreff. Ca. samtidig som du postet denne kommentaren, tenkte jeg at nå er det på høy tid at jeg høre noe fra sykehuset, selv etter purring hos fastlegen.
Du må gjerne skrive og fortelle hvordan det går. Tror nok jeg kommer til å ta operasjonen i narkose, så slipper jeg å ligge og høre på alle lydene. Men du må gjerne fortelle hvordan denne silikonplaten fjernes, for det gjøres jo i våken tilstand. Om du ikke vil skrive her i kommentarfeltet, så kan du jo skrive til meg på eugenie[krøllalfa]c2i.net
5. januar 2010 @ 13:28 ( Direktelink )
Hei igjen!
I morgen er det en uke siden jeg opererte i nesen.
Det har gått veldig fint, og jeg synes ihvertfall det ar vært verdt det! Merker allerede en bedring med tanke på pusten.
Sover igrunn bedre også…
Jeg opererte som sagt på tirsdag, og på fredag var det inn igjen til legen for å få ut skum-tampongene.
Jeg hadde ingen skinne, det var visst ikke nødvendig.
Det sier seg jo selv at når man har tamponger helt bak i bihulene er det ikke spesielt behagelig å få de ut. Det var ubehag i et par sekunder, ikke så ille som jeg trodde faktisk.
Det skal sies at jeg ble ganske øm i nesen etterpå, spesielt på den siden med stingene. Det kjentes egentlig ut som om tampongene var i nesen enda, selv om jeg kunne puste normalt. Merkelig følelse. Tror nok grunnen til at det “stakk” litt i nesen etterpå kan være de 15 minusgradene vi har her i Bergen nå…
Jeg hadde forresten litt vondt i nesen tirsdagen utpå dagen. Men fikk en resept på paralgin forte, og det tok knekken på smertene, heldigvis.
Nå er jeg i full gang med å skylle nesen 3 ganger daglig med saltvann. Litt rar følelse det der, akkurat når man begynner å helle vannet. Men det går seg til, og jeg har blitt ganske så flink :)
Uansett, jeg føler ikke at operasjonen har vært så ille, har lest om at folk synes det var forferdelig vondt og i det hele tatt, men skal jeg være helt ærelig tror jeg de må ha mest vondt i viljen. Eller kanskje de har hatt mer omfattende operasjoner enn jeg hadde…
Og forresten; man sover ikke spesielt godt de nettene man har tamponger i nesen..!
Håper min erfaring kan gjøre det litt lettere for deg, det er ikke noe å kvi seg til!!
LYKKE TIL!
11. januar 2010 @ 14:01 ( Direktelink )
Hei alle sammen i Neseklubben!
Ja det høres ut som en dårlig skrekk historie å lese alle innleggene på denne siden!
Jeg slenger meg på og legger til at på fredag den 22.jan10 så fikk jeg utført en operasjon på privat klinikk for bihule og sjev neseskillevegg.
jeg hadde ikke gjort meg selv så mange tanker ang operasjonen, prøvde bare å fokusere på å få den utført og ta utfordringene som de kom. Legen trykket litt bandasje som var dyppet i lokalbedøvelse opp i nesen med engang jeg kom til klinikken, så gikk jeg til operasjonssalen hvor jeg fikk venflon og likeglad sprøyte. legen tok så ut bandasjen med lokalbedøvelsen og satte inn mer klraftigere greier.
jeg lå på operasjonsbordet i ca 1,5t. hadde så å si ingen smerter, så fort jeg kjente noe så sa jeg ifra og legen satte mer bedøvelse.
Jeg fikk lagt noe over øynene og legen jobbet som rene gruve arbeidern der inne.
ut fra hva jeg vet idag så var dette noe av det verste han hadde sett,jeg har slitt med tett nese i mange,mange år. brukt 1000liter med nesespray og vært mye dårlig pga dette,ble lett forkjølet og fikk veldig lett halsbetennelse.
Takk til Gud at endelig så ble det gjort noe med problemet. skal forresten ta mandlene med laser den 28.jan.10
jeg var ferdig med operasjonen, fikk en bandasje under nesen pga blod som renner “normalt” etter en operasjon. alt dette var kjempe greit, haddde ingen smerter eller noe spes. bytett bandasje etter behov og skylte nesen med saltvann regelmessig.
Det aller verste var det å ikke få puste ordentlig.
Legen hadde fortalt meg at jeg kunne puste med denne type “plugger” tamponger,for meg så ble dette rene mareritet. Det å puste gjennom munn og bli tørr samtidig som du skal prøve å sove var traumatisk,føltes som at jeg ikke fikk nok oksygen og det var forferdelig.Fikk omsider ringt legen, han ba meg suge på iskuber eller kjøle ned nesen med is om mulig. Fikk lov til å bruke Otrivin i nesa for å åpne opp, for så å skylle med saltvann 10min etter.Dette hjalp noe men sitter nå her å skriver og er like tett som første dag,det å ikke kunne puste ordentlig er litt klaustrofobisk for meg,og man blir så sliten av å ikke kunne sove tilstrekkelig.har faktisk ikke hatt smerte i det hele tatt. Fikk foreskrevet Pinex Forte brusetabletter og har knapt tatt 1 for å prøve å sove men, det at det ikke er pasasje i nesa gjør meg gal.
Skal se hvor lenge jeg holder ut slikt, hvis ikke så må jeg be Doktor dyregod om å ta ut pluggene selv om det kan bety at det blir litt blødning.
Håper dette innlegget kan hjelpe noen frusterte hoder der ute.
God Bless!!
24. januar 2010 @ 03:46 ( Direktelink )
No er det min tur. Etter innlegg frå Tina og Armando er eg svært så opptimistisk. Eg har eit spørsmål: eg får helgebesøk 4.operasjonsdag. Er det sansynlegt at eg orkar å vere litt sosial..?
25. januar 2010 @ 19:53 ( Direktelink )
Hei på deg!
Jeg var sosial allerede dag 2 (dog litt redusert naturligvis…)
Så mener jo det bør gå ganske bra :)
Og da har du jo fått ut tampongene også!
Lykke til
8. februar 2010 @ 00:26 ( Direktelink )
Enig med Tina… Hadde det ikke vært for influensaen som inntraff samtidig som operasjonen min, så hadde jeg nok vært sosial jeg også :-)
Smerter… Nei, da er det faktisk mye værre med migrene :-)
…litt ubehag kanskje… men så tok jeg smertestillende og febernedsettende og tenker nå i ettertid at det var ikke nesen som var det verste, men influensaen som ”satte meg mest ut av spill”… Er av den rastløse typen, så jeg irriterer meg ofte når jeg er syk :-)
8. februar 2010 @ 23:46 ( Direktelink )
Heihei! Tok denne operasjonen torsdag 4.mars. Nå er det tirsdagskveld etterpå, og jeg kan fortsatt ikke puste vanlig. Det bytter på om det er høyre eller venstre nesebor som jeg kan puste litt gjennom. Hvordan er det de fjerner platene i nesa? Jeg er veldig engstelig fordi det nå gjør vondt bare noen kommer borti foran på nesa.
Jeg ble også ganske nervøs da jeg leste her at en hadde fått beskjed om å ikke røre platene, og jeg har vært litt borti de :S
Håper det går bra med alle andre som har vært gjennom dette :)
9. februar 2010 @ 21:24 ( Direktelink )
Hei Rebecca
Aller først regner jeg med du mener torsdag 4. februar :-)
Jeg er glad jeg slapp plater, fordi nesa mi er enda noe øm… samtidig som jeg tenker at det kanskje hadde vært lurt med plate, fordi det føles som om nesa er skjev og at jeg ikke får til å ”strekke den ut”, for det føles som jeg griner på nesa. Sikkert bare en følelse fordi jeg enda er litt øm, særlig på høyre side.
Jeg hadde narkose, så kanskje noen som har tatt operasjonen i våken tilstand kan bekrefte eller avkrefte om det stemmer at inngrepet gjøres igjennom høyre nesebor? Leste det på en side om generell informasjon, men mulig det er tilfeldig. I alle fall er jeg mest øm på høyre side, men så var det der jeg var tettest før operasjonen.
En ting til… den første uka vekslet det mellom og være åpent i høyre og venstre nesebor, men det høyre var mest tett. Nå, halvannen uke etterpå, begynner det å jevne seg ut. Skal bli godt når ømheten forsvinner helt. Skal til kontroll 4. mars, og regner med nesa da er helt frisk… eller så godt som :-)
10. februar 2010 @ 00:14 ( Direktelink )
Hei!
Takk for alle gode råd!
Godt du er ferdig med operasjonen Eugenie!
Eg tok operasjonen i går, og vart nervøs rett før. Fekk to stikk via nasa og låg slik med nålene i nasa i over ein halv time. Det var ikkje så vondt, legen tok det gradvis. Eg kom borti den eine og då vart eg meir bedøvt, he, he. fekk litt panikk då, men det var heilt i orden.
Så gjekk eg inn på operasjonsrommet med desse pinnane i nasa, det var foresten ikkje ubehagelegt å gå med dei sånn, for eg var jo bedøvt.
Fekk litt panikk når eg la meg ned, men sa eg ville ha mykje bedøvelse og masse å slappe av på. Då vart det rett og slett trivelegt og eg låg og snakka med anestesisj pl, legen og ei anna sjukepleiar om alt frå a til å utan å føle noko ubehag. Eg hugsar alt vi snakka om.
Operasjonen varte i ein time, dei gjekk inn via høgre nasebor. Det blør litt meir frå høgre nasebor. Det var venstre som det nesten ikkje var opning på.
Eg vart henta av familie, det var greit.
Ein time etter operasjonen tok eg to paralgin forte, og vart i endå bedre humør og fekk ete godt.
Eg har teke 2paralgin forte ved behov, men har i dag 2.dag kun teke paracet. Tok forresten 2 pf før eg tok ut skumgummi tampongane i nasa,og då gjekk det flott.
Eg har ist ned nasa, panne og kinn med ertepåse og drukke på isvatn. Eg har lagt med hovudet høgt. Og desse i kombinasjon har gjort at eg er open i lufte røyret som er i støtteplatene. Dei får eg fjerna ei veke etter operasjonen. Skal bli godt!
Har murringar i tennene og svir i nase tippen. Etter tampongane var ute kunne eg dusje, og det var digg.
Brukar ikkje noko framføre nasa til å samle opp lenger. Går på antibiotika, men har kropsleg reaksjon med lett feber.
10. februar 2010 @ 19:48 ( Direktelink )
ps Rebecca, gå på You tube og søk på Septum derivasjon. Då ser du mange som har filma i det dei tek ut plata. Ei sa det var som å dra ein kjempe snott ut av nasa. Kan nesten ikkje vente!!!
10. februar 2010 @ 19:50 ( Direktelink )
Hei alle sammen her inne. Da kaster jeg meg ut i denne debatten jeg også. Jeg har også tatt operasjonen, for 1 uke siden. Fikk full narkose, det er noe ALLE kan få dersom de sier fra til legen som skal henvise dem. så, jeg lå i 2 timer på operasjonsbordet, der var mye å gjøre: tok bort alle nesemuslingene (vi har tre på hver siden i nesen), blokket ut nesegangene, rette opp skjev nesevegg. Våknet av narkosen til et koselig personell som tok godt vare på meg. Var litt susete i hodet og ble hentet av familie. Tre dager med “tamponger” i nesen, dette var egentlig tettpakket gassbind og gjorde absolutt ikke noe vondt å ta ut. De var innsmurte med en glatt veske av antibakteriemiddel og gled ut av nesen ta legen tok bort teipen utenpå nesen. Ikke noe blod, bare litt drypping den første dagen. Heller ikke noe blod ta tamponegen gikk ut. Ikke hatt noe smerter, så smertestillende tabletter jeg fikk på resept med hjem fra sykehuset er ikke blitt rørt. Helt fantastisk. Da jeg fikk ut tampongene fra nesen kunne jeg puste med densen igjen, HERLIG. Å sove de dagen jeg hadde disse i nesen var nesten ikke mulig, da jeg våknet av at jeg lukket munnen når jeg sov, og da våknet jeg selvfølgelig igjen med en gang. Så det har vært det eneste jeg synes var plagsomt av hele operasjone og alt etterpå. Vel, tampongene ut og start med skylling: saltvann, så kaldt som mulig! Kald vann får blodårene til å trekke seg sammen og musklene til å slappe av. Da minsker du faren for å blø og best av alt: slimet og størknet blod i nesen løser seg opp og er lett å snyte ut. Alltid kaldt vann som har vært kokt og saltet. I morgen skal jeg ta ut platen i nesen, og det skal visst heller ikke være vondt. Gleder meg! Så alt i alt: skal du ta denne opersjonen, ikke grue deg, dette var ikke noe å være redd for. Jeg har som sagt ikke hatt smerter, sov meg gjennom operasjone, ikke blødd og alt har vært helt fint!
Så til dere som skal dette: se fram til å få det gjort, det går helt fint og smertefritt for seg. Husk å be legen som skal henvise deg til operasjonen om å legge til at du skal ha narkose, så får du det: Jeg var operert på Haukeland sykehus i Bergen, og jeg skal kjøpe med meg en stor blomsterbukett til teamet som var hos meg, for de var fantastisk!
25. februar 2010 @ 16:48 ( Direktelink )
Ja, nå er platene tatt ut av nesen, og det var en fantastisk opplevelse å trekke pusten gjennom nesen, det var så åpnet og herlig opplevelse. Å ta ut platene var ikke noe problewm, var som når du trekker noe ut av et vakuum. Absolutt ikke noe vondt, ikke antydning en gang. Så nå er det bare å fortsette å skylle et par uker,og håpe at der ikke kommer skorver i sårene.
27. februar 2010 @ 12:11 ( Direktelink )