Denne uka har jeg besøk av venninna min Tone og førerhunden hennes Doffen. Jeg har kjent Tone i ca 12 år, og vi har opplevd masse sammen. Vi har vært på flere utenlandsturer, og møtt hverandre mange ganger på førerhundsamlinger og i forbindelse med organisasjonsarbeid. Jeg har flere ganger vært på besøk hos henne på Lillehammer, og nå (endelig) er hun hos meg for første gang.

Det er så masse jeg vil vise henne… alt jeg har snakket og fortalt om, og som hun nå endelig får oppleve. Ser man ikke, så bruker man andre sanser. Vi har akkurat vært ute og hørt på den totale stillheten, som etter kort tid går over til “øredøvende stillhet”. Så stille får du det aldri på Lillehammer, Tone :-) Det er noe ganske annet enn lydinntrykkene vi fikk tidligere i dag da vi var i ”Etiopia” med hundene. Da hørtes måkeskrik i det fjerne, lyden av havet, og hvordan vinden fikk det til å ule i strengene mellom lyktestolpene.

Jeg setter stor pris på å ha Tone på besøk, og Jarek synes det er flott med besøk av Doffen. Vi har allerede hatt et par turer i lysløypa så hundene har fått rast litt, masse av tiden går med til skravling, og sannelig har vi ikke nerdet litt sammen også. Tone er av dem som har anskaffet seg en Acer Aspire Ones, og det var morsomt og endelig se en. Imponerende størrelse som frister til kjøp, men jeg tror jeg vil prøve den litt mer under fingrene først.

Vel, det kommer en dag i morgen også, så kanskje på tide på finne senga. Tiden flyr når man har besøk, og døgnet skulle gjerne hatt flere timer.