I oktober 1993 var jeg på forkurs ved Norges Blindeforbunds førerhundskole. Et forkurs er et kurs alle kommende førerhundbrukere må gjennomgå. Forkurset er uforpliktende, for begge parter. (skolen og brukeren)

På forkurset får man informasjon om hva det vil si og ha førerhund, hvilke fordeler og ulemper dette medfører, og hvilket ansvar det er å ha hund. Ja, for man får ikke bare førerhund, men man får også en hund i huset, som er et levende individ med sine behov.

I tilegg til informasjon, hadde vi samtaler med ”faglig utvalg”, og vi var og gikk i byen sammen med en del førerhundtrenere. Nå får deltakere på forkurs, prøve å gå med nesten ferdigtrente hunder, men slik var det ikke da jeg var på kurs. Da gikk vi sammen med trenerne, som ville se hvordan orienteringsevnen og ganglaget mitt var. På den måten kunne de lettere finne en hund som ville passe for meg.

Noen dager etter at jeg kom hjem fra forkurset, fikk jeg telefon fra førerhundskolen som fortalte at NAV (den gang rikstrygdeverket) hadde godkjent meg, og at det nå bare var og vente til de hadde en hund til meg.

Nå begynte spenningen for alvor og jeg tenkte mye på hvordan det ville bli å få min egen førerhund.