eugenie.no

Jeg ble oppringt fra førerhundskolen i begynnelsen av april 1994. Da var det han som hadde trent hunden jeg skulle få, som ringte. Jeg fikk da hvite at jeg skulle få ei labrador-tispe som heter Atena. Han fortante meg litt om henne. At hun var ganske lita, men gikk fort, noe som ville passe til meg. Ellers elsket hun pinner og bading, og at hun var en glad og fin hund. Den dagen gikk jeg liksom i en lykkerus, for nå var jeg enda nærmere det å få førerhund.

Den siste tiden, før jeg reiste nedover til førerhundskolen på samtreningskurset, tenkte jeg masse på hvordan det blir å gi kommandoer til hunden hele tiden. Jeg tenkte kommandoene inni meg, som om jeg gav kommandoer til hunden.

Det var først meningen kurset skulle begynne 24. mai men det ble utsatt til 6. juni. De dagene gikk veldig sakte, for jeg gledet meg så veldig!!

Så, endelig var dagen kommet. Sov nok ikke så mye den natta, for jeg var så utrolig spent. En ny ”fase” i livet mitt skulle begynne.
Jeg kom til førerhundskolen i ti-tiden og fikk installert meg på rommet. Det var godt å komme nedover til sommerværet i Oslo.

Etter lunsj var det informasjon og utdeling av utstyr. Vi fikk alt det vi kunne trenge. Halsbånd, kobbel, matskål, teppe, børste, lufteline og selen.

Etter en god middag, som det alltid er på førerhundskolen, fikk vi hundene. Vi måtte gå på rommene våre og vente på at treneren skulle komme med hunden. Det var veldig spennende og nervepirrende, for jeg var kjempespent på å møte Atena. Så, litt over halv sju, banket det på, og Jan kom inn med Atena.

Atena kom rett bort til meg, som satt klar til å møte henne. Vårt første møte ble ganske fuktig, noe du kan se på dette bildet :-)

Det var en utrolig herlig og spesiell følelse og endelig møte hunden. Noe jeg hadde gått og ventet på i flere måneder. Etter at jeg og Atena hadde hilst skikkelig, og Atena hadde roet seg ned, satt vi og pratet en stund, for Jan forlot oss sånn at vi skulle få være litt alene. Jeg snakket og koste med Atena, som roet seg ganske fort. Litt senere gikk jeg ut i luftegården og luftet henne, og hun kom som et skudd da jeg ropte på henne. Noe jeg som ny hundeeier synes var veldig morsomt.

Den første natta var ganske ”spennende”, men det gikk veldig bra. Atena var rolig og sov hele natta, og hun lå helt rolig til jeg stod opp, og da først viste hun interesse for frokost!

 

Den andre dagen på kurset startet med at vi lærte noe om ”stell av hund”. Vi gjennomgikk hunden, hva vi skulle kjenne etter for å se at det ikke var noe galt. Vi fikk utlevert kam og børste, og da jeg børstet Atena, var det ikke fritt for at hun røytet litt.

Så hadde vi en økt med teori før lunsj. Vi lærte litt om de forskjellige rasene som var på kurset. Da jeg fikk Atena, ble det også utlevert schæfer og storpuddel. Vi var til sammen 9 brukere som fikk hund, og tre av oss, fikk førerhund for første gang.

Så var det tid for den første turen med hunden i sele. Vi dro til byen og gikk en enkel runde rundt et kvartal. Det var nok og huske for en førstegangsbruker, så det var greit at turen ikke var så lang. I byen skal hunden stoppe på fortauskanter. Noe jeg synes var uvant, var at vi skulle helt frem til kant før vi kunne ta ny retning. Skal man krysse gater, går man i en liten bue inn i krysset sånn at man krysser rett over gata, og dermed får en kort kryssing. Så tar man oppretningen og fortsetter.

Det å gå med førerhund var ganske annerledes enn jeg hadde trodd, og tingene måtte gjøres veldig nøye. Det ble liksom en helt ny måte å gå på, så jeg måtte tenke annerledes enn jeg var vant til.

Dagene gikk veldig fort, og man var sliten når det var kveld, både 2 og 4-beinte. Det var jo ikke bare jeg som opplevde nye ting, men Atena opplevde også en stor omveltning i livet sitt. Plutselig skulle hun få en ny ”eier” og forholde seg til.

Her er det første bildet av Atena med selen på seg :-)

Her er ei fornøyd Atena som koser seg med gulrot på rommet, etter en dag med mye trening..

Førerhundene blir trent i forskjellige miljøer. Det er 4 ”disipliner” de trenes i, det er; by, landevei, skog og lydighet.
Under by-treningen holdt vi som oftest til i Sporveisgata i lokalene til Norges Blindeforbund. Landevei trente vi i forskjellige ”villa-områder”. Noe rundt omkring førerhundskolen på Bestum, og vi var flere ganger på Røa. På landevei skal hunden holde venstre kant, og markere sideveier. Da skal hunden gjøre noe lignende som i by, gå litt inn i krysset før vi krysser over. Hunden skal på kommando, kunne søke sideivei som er på andre siden av veien.

Jeg synes det var veldig morsomt å gå i skog. Det var så godt å kunne kjenne hvordan terrenget var igjennom bevegelsene i bøylen. Før hatet jeg å gå i ulendt terreng, men med førerhund var det noe helt annet. I skogen skal hunden kunne søke sti til venstre eller høyre, og føre trygt utenom røtter og andre ting på bakken. De skal også passe på busker og greiner som henger over bakken, så jeg ikke går på det. Atena stoppet hvis det var ting som lå i veien eller hvis terrenget gikk brått opp eller ned.

Etter hvert som tiden gikk, og kurset nærmet seg slutten, var vi flere ganger i sentrum og trente.

Det er også viktig at førerhunder kan føre trygt utenom alle mulige hindringer. Hindringene får man naturlig i treningen byen. Men for å trente spesielt på hindringer, ble det satt opp hinderbane utenfor førerhundskolen. (nå har førerhundskolen egen hinderbane som står oppe hele tiden)

På neste bilde, ser du meg og Atena jobber i hinderbane.

3,5 uke gikk veldig fort, og en av de siste dagene hadde vi godkjenning. Da kommer noen personer fra rikstrygdeverket og ser at vi mestrer å gå med førerhunden i byen. Som bruker vet man ikke når godkjenningen er, så for meg var det en helt vanlig tur. Egentlig en av de verste turene i løpet av samtreningskurset. Atena var sliten, og det var varmt, så hun ville ikke gå. Jeg måtte jobbe veldig mye for å få henne med meg, men det gikk bra.
Under godkjenningen er det ikke om å gjøre at alt skal være riktig. Men de ønsker og se at man mestrer situasjonen, og vet og kan rette opp feil hvis de oppstår.
Ikke før alle var godkjent, fikk vi hvite det.

Den aller siste kvelden på førerhundskolen, var det forvertssamling. Da kom forvertene på besøk, og det var kjempe koselig. Veldig morsomt å treffe familien som hadde hatt Atena, og jeg fikk hvite en del om henne, fra hun var valp.

Dagen da jeg skulle reise hjem, var jeg veldig nervøs. Var så spent på hvordan det skulle gå med Atena på flyet. Men det gikk heldigvis veldig bra. Hun lå helt i ro, og sov visst en del. Turen gikk mye bedre enn hva jeg hadde fryktet :-)