Det er i alle fall det jeg tenker om den stasjonære pcen min akkurat nå. Jeg har i nesten et år gått og tenkt jeg skulle reinstallere den, men så har det bare blitt utsatt og utsatt. Skulle gjøre det i påsken i fjor, men da fant jeg ut jeg skulle slappe av og gjøre minst mulig. Så skulle jeg gjøre det i sommerferien, men den gikk så fort at da høsten kom, hadde jeg stadig ting som skulle gjøres, og som jeg ikke ville gjøre på laptopen.
Ikke det at en reinstallasjon var så veldig nødvendig akkurat, men etter tre års bruk blir maskinen etter hvert ganske treg av alskens oppgraderinger og installeringer, at man nesten ikke legger merke til det.
Da jeg for 2 år siden kjøpte den siste laptopen, ble jeg kjent med Acronis True Image (heretter omtalt som ATI). Recoveryprogrammet som fulgte med maskinen var elendig, og lot meg bare lage en recovery da maskinen var helt ny, så på jakt etter noe bedre, fant jeg altså ATI.
Forrige tirsdag gikk med til å ta backup og forsikre meg om at jeg hadde kopi av alt sammen. Onsdags morgen begynte jeg re-installeringen, og den tok lengre tid enn forventet. Jeg hadde misforstått, og trodde windows-cden var en recovery av maskinen, slik den var med div. forhåndsinstallerte programmer da jeg fikk den. Da windows omsider var installert, manglet jeg både lyd, hadde et elendig skjermbilde, og kom meg heller ikke på nett. Så jeg måtte til å lete igjennom eskene jeg ikke hadde hatt åpen siden maskinen var ny, og fant heldigvis cder med alt jeg trengte av drivere.
Etter hvert som jeg installerte programmer og satte opp maskinen slik jeg ville ha den, brukte jeg ATI og lagde imager av disken. Jeg var nøye og skrev liste over hva jeg installerte og når jeg lagde nye imager. Etter og ha gjort det på laptopen helt fra starten, ser jeg nyttigheten av å ha backuper som lar meg gå tilbake til nøyaktig det punktet i prossessen jeg ønsker.
Da alt var ferdig installert, oppdaget jeg ved en tilfeldighet at jeg hadde dobbelt sett mapper under Documents and Settings, hvor de nyeste hadde ”WINDOWS” til etternavn. Kunne ignorert det, men som den perfeksjonisten jeg er, irriterte det meg noe voldsomt. Jeg ble ikke så mye klokere etter søk med google, så da var det godt å kjenne en blogger jeg kunne tørre å spørre. Jeg hadde disse mappene fordi jeg ikke hadde slettet partisjonen først, men installert windows på nytt på samme partisjon. Her velger jeg å gi installasjonsprogrammet litt av skylden, som lot meg tro at partisjonen ble formatert først siden jeg valgte å slette den forrige versjonen før ny ble installert. :-)
Perfeksjonisten i meg fikk meg altså til å gjøre alt sammen på nytt, men denne gangen passet jeg på at jeg valgte å slette partisjonen og opprette den på nytt før jeg installerte. Det gikk heldigvis mye raskere siden jeg visste hva jeg måtte gjøre, hadde alt for hånden og hadde skrevet opp alt sammen underveis. Det var bare å følge listen og finne på et eller annet mens jeg ventet på at programmene ble installert. Nye imager måtte jo lages underveis, men det er ikke nøye når man har flust av DVDer jeg kjøpte da komplett.no hadde tilbud for noen år siden.
Omsider var jeg ferdig, og jeg kunne endelig slappe av og hvite at jeg dersom jeg om et år eller så ønsker å re-installere, kan jeg bare kjøre tilbake et av imagene og spare en masse tid. Maskinen er like rask som da den var ny og all jobbingen var absolutt verdt det, tross en del spekulering og frustrasjon. Man lærer så lenge man lever.
Ok, det er litt til.
Bare nå i dag har jeg blitt en erfaring rikere.
Maskinen var like rask som ny, men bråkte like mye som før. Det siste året har den begynt å bråke mer og mer, og på varme dager når sola står på som verst, har viftene støyet sånn at man skulle tro maskinen var i ferd med å ta av når som helst. Kanskje ikke så rart den går varm når den står på mesteparten av døgnet. Da jeg spurte på diskusjon.no om hva jeg kunne gjøre, fikk jeg tips om å fjerne støv, da det er med på å redusere luftgjennomstrømmingen i kabinettet. Hjelpe og trøste, der var det sannelig mye!!! Maskinen står på gulvet, så at der ville være noe hundehår hadde jeg nesten ventet meg. Støvlaget lå tykt der inne og støvskyen stod bare jeg blåste forsiktig på det. I mangel av trykkluft på boks, brukte jeg heller egne lungers kraft og et sugerør, og blåste rundt omkring inni der. For å si det slik, jeg er meget overrasket over hvor stillegående maskinen nå har blitt. Når jeg kommer inn i rommet, begynner jeg nesten å lure på om den har skrudd seg av.
Så, maskinen min er god som ny – rask og stillegående!