Fordel: Den er så utrolig lett å måke.
Ulempe: Ved det minste lille vindpust, fyker de nymåkede veiene mine igjen.
Allikevel: Vinteren er ei herlig årstid og jeg elsker nysnø!
Arkiv for eugenie.no
366 dager siden sist
Ja, så viser kalenderen 01.01 igjen, og jeg synes det er like uvant hver gang årstallet bytter. I dag har jeg søndag i kroppen og jeg har ikke tall på hvor mange lørdager og søndager jeg liksom har hatt den siste uka. Lille julaften var liksom en lørdag. Formiddagen julaften var søndag, og så ble det lørdag igjen når kvelden nærmet seg. Og sannlig var ikke 1. juledag også en søndag, selv om kalenderen viste torsdag. :-)
Jula har vært koselig og jeg har slappet veldig av. Har hørt mye lydbok og sett en del på tv. Jeg ble ikke ferdig med ”det var en gang et menneske”, for der kom så mye annet innimellom som jeg ville se.
Å, julegavene ja… de glemte jeg. Kanskje fordi det ikke var så mange av dem dette året. Den største og beste har jeg kost meg med hver natt siden 19. desember, og våknet hver morgen uten å gå krokete til bade. Jepp, jeg fikk ny madrass og overmadrass hos mamma og pappa, så nå elsker jeg senga mi!! Mens vi er inne på temaet soving, så fikk jeg av Tone, en duftspreder som sprer nydelig lavendelduft i stua mi når det nærmer seg kveld. Ellers fikk jeg noen gavekort, en lysestake og litt annet småtteri. Nå for tiden synes jeg det er morsomst og gi gaver, og er mer spent når gavene fra meg åpnes, enn å åpne mine egne.
I går gikk feiringen stille og rolig for seg. Synes nesten nyttårsaften begynner å bli kjedelig greier. Kanskje fordi vi spiser for tidlig, og blir sittende og gjespe og vente på at klokka skal bli 12. Vi var borte hos mamma og pappa, så jeg tok meg en tur hjemmom så Jarek fikk hvilt seg litt før det var på tide å få opp fyrverkeriet. Han blir også eldre og eldre for hvert år, og jeg merker på han at han nødvendigvis ikke må være der det skjer absolutt hele tiden. Som vanlig var han med ut da kalenderen byttet mellom 2008 og 2009!
Godt nyttår alle sammen!
Beskytt øynene!
Vær så snill folkens, beskytt øynene nyttårsaften. Enten du er oppskyter eller tilskuer, så er synet noe av det viktigste du har. Ca 80% av sanseinntrykkene får man via synet, og jeg kan love dere – det er ganske upraktisk å se dårlig.
Selv er jeg født synshemmet og vet ikke hva det innebærer å se normalt. Men jeg vet mye om det og ikke se, og hvilke hindringer man møter i hverdagen. Jeg har lært meg og leve med det, og kan knapt forestille meg hva det vil si å gå fra normalt syn til redusert eller ingenting.
Alt for mange skader øynene nyttårsaften, og masse kunne vært unngått. Jeg har vært såpass mye på sykehus som lita, og har sett både voksne og barn komme inn med skader på øynene, og fortvilelsen deres har vært ubeskrivelig. Man tror ikke ting kan ramme en selv, men dessverre tar man ofte feil.
Så husk – beskytt øynene!!!
God jul alle sammen!!
Det er dagen før dagen, og jeg trodde først ikke jeg skulle klare å skrive det jeg hadde tenkt, men jammen hadde jeg energi allikevel. For den har nemlig kommet tilbake, denne mystiske mattheten jeg har følt tidligere i høst. Jeg hadde en lang periode hvor jeg var så sliten av ingenting og ikke orket noe. Så gikk det over, og det ble lettere og være meg igjen. Jeg har gledet meg masse til jul i det siste, men de siste 2-3 dagene, har jeg bare følt meg sliten og helt gåen. Hvorfor? Nei, jeg aner ikke.
Treet pyntet jeg forleden, og det ble like vakkert som i fjor. Ikke drysser det, og ikke trenger det vann. Det må bare monteres og pyntes hvert år, og det synes jeg er koselig. Og etterpå har jeg juletrefest!. Det har blitt en tradisjon at jeg “nyter” fenalår og juleøl når treet er pyntet og julefreden senker seg. Det er det som er juletrefest her i huset :-)
Jammen fikk vi snø til jul også! Vi hadde nydelig vintervær i mange uker, før regnet kom og fjernet alt sammen i forrige uke. Men som bestilt, begynte det å snø på fredag (eller var det lørdag), og jeg kjenner det kribler litt i kroppen av alt sammen.
Nå er fryser og kjøleskap fylt, de siste pakkene skal pakkes inn om en liten stund, og så er det jul! Her i kommunen holder butikkene stengt på julaften, og de som ikke har klart og kjøpe det de skulle, har bare seg selv og takke. Det har nemlig vært nok av tid til handling de siste dagene, og det helt til midnatt.
Så er det bare 2 dager igjen til jeg kan begynne å se ”det var en gang et menneske”. Jeg småspiser pepperkakene jeg lagde i forrige uke, mens jeg hører lydbok og sitter med beina på bordet. Jeg har vært ute i hagen og tent lys til minne om Atena, og det står nå og skinner fra plassen hvor hun elsket å ligge og følge med på verden.
Vel, så fikk jeg sagt litt om julestemningen og forberedelsene allikevel. Utrolig hva som kommer når jeg først setter i gang.
Dere må ha ei riktig god jul alle sammen!
En stor juleklem sendes herved til dere alle!
Hilsen Eugenie (og Jarek)
Redsel og lettelse, og en rar følelse
Like før midnatt i går drev jeg med nettshopping, og hadde akkurat mottatt mail som bekreftet at handelen var registrert, da strømmen gikk. Først trodde jeg det var pc’en som takket for seg, men etter et par sekunder i mørket, gikk det opp for meg at det var nettopp det – mørkt.
To tanker gikk igjennom hodet mitt:
1. Faen!
2. Flaks! (siden jeg akkurat var ferdig med handelen)
Klokka hadde akkurat passert midnatt, så jeg skjønte strømmen ble tatt pga. vedlikeholdsarbeid. Irriterende at jeg ikke hadde fått det med meg denne gang. Vel, ingen vits å sitte oppe, så jeg luftet Jarek, tok meg en runde i huset og slukket lysene jeg husket stod på, og gikk og la meg.
Halv 4, eller var den halv 5… husker ikke helt… våknet jeg og kunne ikke forstå hvorfor det var så lyst. Da jeg fikk summet meg litt, oppdaget jeg at lyset på datarommet var på, og lyste opp gangen. Jeg opp som et skudd for å slå det av, sånn at ikke naboene skulle tenke sitt. Hehe, jeg tenkte ikke over at de mest sannsynlig sov på denne tiden av døgnet. :-)
På vei til senga igjen, hørte jeg folk inne fra stua. Jeg stivnet og det gikk kaldt nedover ryggen min. «Herregud, det er noen i stua mi», tenkte jeg i det jeg tok et forsiktig skritt nærmere stuedøra. En helt ubeskrivelig følelse av lettelse gikk igjennom meg da jeg oppdaget skinnet fra tv-skjermen og hørte det var tv som stod på. Mulig det var det som hadde vekket meg, eller lyden av printeren som alltid summer i det strømmen kommer tilbake. Uansett, var jeg glad for at jeg våknet og oppdaget det var ”fult liv” i huset, for naboene trenger ikke tro jeg har blitt helt døgnvill :-)
Da jeg våknet i dag tidlig, ble jeg liggende en stund og lure på om jeg hadde drømt eller om jeg virkelig hadde vært livredd i natt. Det hele virket så absurd at det godt kunne ha vært en drøm, men så kom jeg på at strømmen faktisk gikk i går kveld, og at det ikke var noen drøm allikevel.
…En ganske snodig opplevelse, som har surret rundt i tankene mine i hele formiddag.
«Nå er du trådløs igjen» :-)
Hehe, kommentaren bare datt ut av meg da Jarek var hos veterinæren og fjernet stingene i dag. Jeg var spent på hvordan det ville gå, om det kunne gjøres uten å dope han. Han er så forbaska nysgjerrig på hva som foregår, så jeg hadde ikke tro på at han ville ligge i ro. Vel, der tok jeg feil :-)
Han var glad og gira da vi kom inn, selv om det ikke var vår faste veterinær, men en vikar. «Neimen så glad du var da. Det er det ikke alle som er når de kommer hit» sa hun, mens jeg hadde mitt svare strev med å holde han igjen. «Ja, her ser du hva vi har med og gjøre, så det er bare og finne frem bedøvelsen», sa jeg mens Jarek holdt på å rive dette fremmede mennesket over ende. «Herregud Jarek, ser du ikke at det ikke er Hilde?»
Som sagt, ingen neddoping var nødvendig. Bordet var visst litt skummelt denne gang, så gulvet var et mye tryggere sted. At jeg daglig har hatt han til å ligge i ro så jeg fikk se på såret kom godt med i dag, for da var det greit å gjøre det hos veterinæren også.
Et minutt senere var han ferdig. Han viste ingen tegn til at det klødde eller på annen måte var irriterende, så det ble ikke bruk for bodyen jeg forsikkerhets skyld hadde med. Et par dager til nå, så er det nok greit å gå med sele igjen. Såret kom akkurat under bukreima, så tross nydelig vær, har vi tatt livet ganske med ro i det siste.
Innlegg